Thorleif Uchermann Skjønsberg

Arkitekten og pedagogen Thorleif Uchermann Skjønsberg døde 6. juni, 87 år gammel. Han og hans mangeårige samarbeidspartner og hustru, arkitekten Randi Kvam, hadde nettopp kommet hjem fra Italia. Hun gikk på butikken, han ville hvile. Da hun kom hjem, lå han på sofaen, død. Kollegaers omtale av Thorleif inspirerte meg til å bli lærer. Han var lun, vis og kunne bruke sin blyant, tegnet snitt av hollandsk eplekake toppet med krem. Vi hadde noen gode år som lærere på Arkitekthøgskolen i Oslo, AHO. Vi dro til Amsterdam, spiste eplekake og tegnet oss igjennom byens elementer, byrommets vegger, husenes fasader, gatenes løp, kanalene og plassene. De smale husenes grunnriss og vertikale organisering, dimensjoner og proporsjoner ble studert. Også Vermeer og hans magiske verden av lys og reflekser, van Goghs samme og barokke Rembrandts mørke hu, modernistene Rietveld, De Stijl og Dudok og den hollandske teglekspresjonismen. Om dagen ble det tegnet, om kvelden ble det diskutert, analysert og konkludert. Det var liv og det var vilje. Arkitekturens dype røtter og grunnlaget for dem ble langsomt forstått og tilegnet. Thorleif Skjønsberg vil bli husket av sine kollegaer og studenter som en vennlig, lavmælt omsorgsperson som kunne sitt fag og som sammen med Randi tegnet gode hus i moderne norsk byggeskikk, både i tre og mur, til glade byggherrer. Thorleif var mild til sinns og nøye. Og han kunne seile. Han konstruerte da også seilbåtene Polo 28 og Polo 86E, velseilende båter med tiltalende linjer. Professor Christian Norberg-Schulz hadde en rød utgave av førstnevnte. Det er i danske Jørn Utzon-tradisjonen at seilbåten blir målet for arkitekters arbeid med planløsning, utmåling og linjer som samles i en form. Linjer som minner oss om det som var, er og kommer. Jeg lyser fred over Thorleifs gode minne mens mine tanker går til Randi og hennes flokk.