Trond Eliassen

Trond Eliassen
Foto: privat

«Arkitektur skal ikke følge moter. Arkitekter må se til siden når de bygger hus, se til begge sider sånn at de ikke bygger hus som ikke liker hverandre. De fleste arkitekter ser bare på sitt hus og gir blanke i naboen. Det er en mangel. Man må ta hele miljøet i betraktning. Et hus er et hus men det ligger også i en gate, som regel.»

Arkitekt Trond Eliassen gikk bort den 13. november 102 år gammel, som en av de siste nestorene i norsk arkitektur etter krigen.

Trond vokste opp i Professor Dahls gate i Oslo. Hans far var arkitekten Georg Eliassen og hans mor var svensk brukskunstner. Tilknytningen til svensk og nordisk arkitektur var sterk hele livet. Ekteskapet med Martha ga også en tilknytning til Holland.

Han fullførte utdannelsen på Statens arkitektkurs i 1946. Her var Knut Knutsen «hærføreren» som Trond kalte ham. Knutsen preget en hel generasjon arkitekter med en holdning basert på en stillfarende humanistisk arkitektur med bruk av gode, enkle materialer og samspill med landskapet. 

Sammen med Birger Lambertz-Nilssen vant Trond i konkurransen om Flekkefjord sykehus i 1947 og konkurransen om Aust-Agder sentralsjukehus i Arendal i 1951. Dette la grunnlaget for eget firma. De først årene arbeidet de sammen med Tronds far i Bjercke og Eliassen. Innflytelsen fra faren, bl.a. som medarbeider hos Ragnar Østberg med planlegging av Stadshuset i Stockholms, ble en viktig del av Tronds holdninger til arkitektur. Trond så langt bakover historisk og brukte kunnskapen fremover i sine hus.

Eliassen og Lambertz-Nilssen ble en betydelig kraft i norsk arkitektur med prosjekter som Sjøfartsmuseet på Bygdøy, Sandefjord rådhus, Telemark sentralsjukehus, Institutt for samfunnsforskning og en rekke helseinstitusjoner rundt i landet. Senere en rekke ulike bygg, bl.a. Anthon B Nilsens kontorbygg på Rådhusplassen i Oslo. Spesielt Sjøfartsmuseet var Tronds hjertebarn, et bygg han fulgte og passet på som arkitekt nesten hele livet.

Trond og kontorets arbeider er kjennetegnet av sikker form, gode og solide materialer, vekt på godt håndverk og med respekt for omgivelsene og den bruk bygget skal ha. Hans dype kunnskap om arkitektur brakte ham også inn i mange rehabiliteringsarbeider. Bevaring av vår bygningsarv var viktig for ham og han var et livslangt medlem av Fortidsminneforeningen.

Med årene vokste kontoret med flere partnere og mange medarbeidere. Trond var den stillfarende og arbeidet mest med kontorets mer kresne oppdrag, gjerne med få medarbeidere eller for seg selv. Med sin en utsøkt formsans og kunnskap var han den som ofte ga råd i vanskelige spørsmål.

Han unngikk det prangende og dyrket det enkle og solide. Hans hus i Oslo og hytte på Veierland er vakre og svært nøkterne.

Trond var en lystig mann. I venners lag sto han for gode taler, sanger og dikt. Han fant på underfundigheter på kontoret og skapte stor munterhet. På den tiden Aker brygge var skipsverft fikk kontoret komme på befaring for å se på en stor borerigg. Da alle var oppe på øverste dekk tok Trond fart og stupte ut for kanten 70 meter over sjøen. Et sjokk for alle, han hadde selvfølgelig sett at det var et sikkerhetsnett like under dekket og lå der med et stort glis da forskrekkete ansikter kikket over kanten.

Til sist historien om da OAF i sin tid fikk omvisning i Norges Banks nye bygg på Bankplassen. Man gikk i grupper med sikkerhetsvakter foran og bak. Forskrekkelsen var stor, ikke minst hos vaktene, da Trond lent inn til seddelpressen utbrøt heisan og nye 200 sedler flagret ned på gulvet som om de var gjenglemt. Han hadde vært i banken på forhånd og tatt ut nye sedler nettopp for dette stuntet. Morsomme historier om ham er mange.

Trond bodde hjemme og var åndsfrisk til det siste, med klare synspunkter på nye bygg og byens utvikling.

For den som ønsker å lære mer om denne bemerkelsesverdige arkitekten anbefales å finne frem D2 fra 14. juli 2021 og Fortidsvern Nr.1 2022.

Bjørn Egner
Michael Ramm Østgaard