Arkitekter uten grenser

Tekst: Torbjørn Tumyr Nilsen
Foto: Quique Bayarri

2024 blir et år for oppskalering og profesjonalisering for Arkitekter uten grenser. Men hva driver egentlig Alfonso Rengifo og Paola Bornaschella og de andre grenseløse arkitektene med? 

2024 blir et år for oppskalering og profesjonalisering for Arkitekter uten grenser. Men hva driver egentlig Alfonso Rengifo og Paola Bornaschella og de andre grenseløse arkitektene med? 

Tekst av Torbjørn Tumyr Nilsen
Foto: Quique Bayarri

Portrettet av Arkitekter uten grenser ble først publisert på våre nesttsider den 27. januar, 2024.

Vi er kommet oss opp på loftet i Arkitektenes hus i Josefines gate i Oslo. Det siste halve året har den humanitære organisasjonen Arkitekter uten grenser (AUG) hold til her. AUG jobber med å «forbedre livskvaliteten innen utdanning, bolig og helse gjennom arkitektur» i minst ti land. 

Det er Alfonso Rengifo og Paola Bornaschella som møter oss. Begge to var med å grunnlegge AUG i 2016. I dag har AUG arbeid i Ukraina, Argentina, Kenya, Egypt, Tanzania, Kamerun, Zimbabwe, Italia, Laos og Etiopia. 

Vi er egentlig som et normalt arkitektkontor. Den eneste forskjellen er at kundene våres ikke betaler, sier Rengifo som er daglig leder og opprinnelig fra Colombia.

– Vi genererer jobber  

Arkitekter uten grenser er medlem i den internasjonale organisasjonen Architecture san frontieres i Frankrike som startet i 1979, og har 21 ulike kontorer i verden. Organisasjonen er bygget opp forskjellig i ulike land, men sentralt i oppgaven til AUG Norge står langsiktige satsinger på kvinner, barn og eldre. 

Bistand og utviklingshjelp er et alltid krevende område både når det handler om at pengene faktisk kommer frem til mottaker og i spørsmål om hvilken reell virkning et slikt prosjekt har i mottakerlandet. AUG har et bevisst forhold til slike fallgruver og forklarer hvordan de prøver å sikre seg.  

– Vi jobber alltid tett samarbeid med lokal ekspertise i prosjekter knyttet til teamene våre, utdanning, bolig og helse. Alle lokale involverte får betalt. Så vi tar ikke jobbene til lokale aktører. Vi genererer heller arbeid med prosjektene våre, mens byggene alltid gir noe tilbake til lokalsamfunnet, enten det er et helsesenter eller skole, forklarer Rengifo. 

Slik så det ut på byggeplass da AHO-kurset Scarcity & Creativity Studio og Arkitekter uten grenser jobbet i Buenos Aires 2019. 

Foto: Scarcity & Creativity Studio

Velger ikke tilfeldig 

Av prosjekter de har for øyeblikket er det blant annet en poliklinikk for eldre i Buenos Aires, et pilotprosjekt for en fødselsklinikk i Egypt, et aldershjem i Ukraina (bygges i 2024), to prosjekter nord i Argentina for urfolkskvinner og tre aktivitetssentre for barn og unge i Kenya, Argentina og Ukraina.  

Hvordan velger dere prosjekt i en verden full av ulike behov?Er det helt tilfeldig?  

– Det er ofte fordi vi møter folk fra det stedet vi engasjerer oss, eller som har vært på det stedet og vil gjøre noe. Vi kan ikke hjelpe alle som tar kontakt, men vi ser på seriøsiteten og gjennomførbarheten og bestemmer oss deretter. En skole uten ansatte, økonomi eller avtale med lokale myndigheter er for eksempel ikke noe vi sier ja til. En bygning er ofte det siste steg et prosjekt trenger, sier Rengifo.

Eco Moyo barnehage i Kenya. Ferdigstilt i 2019 sammen med Architectopia. Bygget med en åpen planløsning med fleksibilitet for undervisning, historiefortelling og lek. Lokale håndverkere og materialer ble benyttet for å bidra til den lokale økonomien. 

Foto: Jan K. Godzimirski

Sebeta jentesenter, Oromiya, Ethiopia. Bygget i 2022 og prosjekterte sammen med Sola Landskaparkitekter og støtte fra Partnership for Change. Prosjektet har som mål å hjelpe jenter og unge kvinner med å fortsette utdanningen.

Foto: Arkitekter uten grenser

Ukraina-satsingen 

Kort tid etter krigen i Ukraina ble AUG engasjert med aktiviteter i landet. I dag har de to prosjekter, et eldresenter og et ungdomshus, i landet, samt et tredje prosjekt i oppstartsfasen.  

– Ungdomshuset ligger bare femti kilometer fra grensen til Russland og er planlagt som et slags reunion-sted hvor ungdommer, i dag spredt over hele verden på grunn av krigen, kan komme sammen etter krigen. Den dagen de kommer tilbake til skolen, har de et trygt sted å møtes fysisk.  

– Senteret er fleksibelt og modulært og tenkt som et pilotprosjekt. Det kan på sikt fungere som en prototype for lignende prosjekter over hele landet, eller andre land, forklarer Bornaschella.  

Flyktninger rett i arbeid 

Samtidig har AUG fem ukrainske flyktninger, to arkitekter, to studenter og en landskapsarkitekt, ansatt gjennom NAV, på Oslo-kontoret. Ved å gå mer eller mindre rett i jobb har de sluppet å følge det klassiske introduksjonsprogrammet. 

– I og fra Norge har vi deltatt aktivt i diskusjonen om hvordan Ukraina kan gjenoppbygges etter krigen. En del av det arbeidet handler om å gi plass til flyktninger fra vårt fagfelt, som jobber med våre prosjekter i Ukraina. Det er ekstremt viktig for både oss og dem. På et vis jobber de med gjenoppbyggingen av Ukraina allerede, sier Rengifo.  

Denne ordningene mener AUG-gjengen gavner både bedrifter, flyktninger og samfunnet i stort.  

– I stedet for dyre og tungvinte programmer kommer de hit og går rett i jobb og inn i samfunnet. Vi vet det er stor ekspertise hos flyktningene, enten de er arkitekter, regnskapsførere eller ingeniører. Da er det bedre å få dem i relevant jobb enn å sette dem til å jobbe i barnehage eller matbutikk, sier Rengifo.  

Hva vet vi om antallet arkitekter som har kommet? 

– Jeg vet ikke antallet, men jeg har fått flere henvendelser fra arkitekter og andre yrkesgrupper enn det vi klarer å ta imot. Målet er derfor at de vi ansetter etter hvert også finner seg jobb andre steder i bransjen. En designer vi ansatte har allerede gått videre og fått seg jobb innen spillutvikling.  

Beskyttelseshjem for kvinner og barn i Buenos Aires, Argentina. Bygget i 2019 sammen med studenter fra AHO. Huset er av tradisjonell murstein og treverk.

Foto: Quique Bayarri

Inspirert av søsteren 

Både Rengifo og Bornaschella har et personlig engasjement for sakene de jobber med. Bornaschella kom inn i 2016 med to prosjekter fra sitt hjemland Argentina. Ett av prosjektene var med urfolk kvinne i Formosa, nord i landet, mens det andre var et pilotprosjekt for sosial bolig i et av de fattigste områdene i Buenos Aires. Huset er nå i bruk som beskyttelseshjem for kvinner og barn utsatt for vold. 

– Min motivasjon har hele tiden vært å gi noe tilbake til landet mitt og være i mer kontakt med folk hjemme, Bornaschella.  

For Rengifo handler engasjementet om at lillesøsteren døde altfor ung.  

– Hun var yngre enn meg og veldig sosialt engasjert. Hun bodde i Skottland og jobbet blant annet med å få prostituerte og kvinner utsatte for vold tilbake i vanlig arbeid og i et trygt hjem. Jeg følte at jeg måtte arve hennes engasjement da hun døde, sier Rengifo.  

Han jobbet da i Nordic og hadde allerede snakket med andre kolleger om å jobbe mer ideelt.  

– Vi var alle fra andre land og følte alle på at vi hadde det så godt i Norge. Samtidig ønsket vi å bruke yrket vårt til å gi noe tilbake til der vi kommer fra. 

Et viktig AUG-år 

Ideen til Arkitekter uten grenser i Norge kom tilbake i 2012, med Rengifo og Bornaschella som initiativtakerne. I 2016 ble organisasjonen ble gjort om til en stiftelse.  

Bornaschella har nettopp avtalt permisjon fra Nordic i hele 2024. Da kan hun jobbe hundre prosent for AUG det neste året – og får tittelen faglig leder.  

Den avtalen er del av flere biter i profesjonaliseringen av organisasjonen som nå faller på plass, forklarer de.  

– Organisasjonen er nå i en veldig god bevegelse hvor viktige beslutninger tas, vi omstrukturerer, ansetter og skal i vår arrangere større møter for å få flere bidragsytere, sier Bornaschella. 

Søker engasjerte arkitekter 

Kontorplassen i toppetasjen på Arkitektenes hus er også med på denne utviklingen. Den kom i stand etter at AUG møtte representanter fra Norske arkitekters landsforbund (NAL) på Veneziabiennalen i 2023 – hvor AUG hadde en utstilling. Kontorplassen er derfor sponset av NAL, samt kontorutstyr fra Grape Architects, Nordic Office of Architecture og Expo Nova. 

– Å være her betyr veldig mye for oss. Her er det god plass til alle og nærhet til resten av bransjeorganisasjonen. Det gir oss og også med tyngde i møte med kunder og donorer at vi sitter nettopp her. Bare å være her gjør at flere dører åpner seg for oss, sier Bornaschella. 

2024 er et viktig år for dere. Hvor er dere om fem år? 

– Da har vi forhåpentligvis fem ansatte i fulle stillinger og en rekke prosjekter som kan driftes sammen med frivillige. Vi er avhengige av frivillige som vil bruke fritiden sin på å hjelpe, sier Rengifo.  

– Vi tror også at vi kan hjelpe arkitekter med å bli mer sosialt engasjerte, dersom de ønsker det. Jeg føler at mange av oss er frustrerte over situasjonen i verden, men føler at de ikke kan gjøre noe. Det er ikke sant, bare kom til oss, så vil det alltid være noe konkret å gjøre, avslutter Bornaschella. 

Vil du vite mer om Arkitekter uten grenser arrangerer de to arrangementer i Arkitektenes hus denne våren. 14. mars er det frokostseminar, mens 10. april er møte for å samle inn penger til organisasjonen.