Henrik Lundberg: – Perfekt tidspunkt å bli byarkitekt

Arkitekturens merverdi

Men nå er det Stavanger kommune som gjelder. Det var i oktober i fjor at det ble vedtatt av Stavanger skulle ansette en egen byarkitekt. I løpet av 2024 er også planen at Lundberg skal få en ekstra medarbeider. I tillegg ønsker byen å bli Futurebuilt-by, som vil bety en fremtidig stilling som skal samarbeide tett med byarkitekten. 

Lundberg er utdannet sivilarkitekt fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) med fordypning innen urbanisme. Siden oppstarten av KAP i 2001 har han også vært en tydelig stemme i debatten om arkitektur og byutvikling i Stavanger. I tillegg har han undervist i byplanlegging ved Universitet i Stavanger. 

På AHO ble han undervist av folk som Arne Henriksen, Odd Østbye og Sverre Fehn. Som viktige inspiratorer trekker han også frem Karl Otto Ellefsen, som da underviste ved NTNU. Lundberg reiste til NTNU for å ta Ellefsens kurs i urbanisme. Det er spesielt én viktig lærdom Lundberg tar med seg fra studietiden når han nå blir byarkitekt. 

– Vi lærte en holdning til faget som handlet om å forstå hva arkitektur kan gjøre for samfunnet; at god utforming gir en merverdi. Det har vært nyttig som arkitekt, men blir selvfølgelig sentralt også som byarkitekt. Jeg vil formidle at arkitekturen kan løse mange problemer, utover de rent byggintegrete tingene – som for eksempel innen sosial bærekraft, klima, helse, eldreomsorg og inkludering. Den kan også forbedre byers attraktivitet og skape næringsutvikling.

Lagde søknadsmanifest

Før Lundberg kunne feire den nye jobben, måtte han gjennom en grundig prosess i konkurranse med femten kvalifiserte søkere. Kommunen kjørte headhunter-byrå, med personlighetstester og flere intervjurunder. Noe av grundigheten skyldes at byarkitekten etterhvert vil få et lederansvar. 

– Hvorfor tror du at nettopp du overbeviste kommunen som byens nye byarkitekt?

– Det vet jeg jo ikke, men søknaden min var et fem siders langt manifest om hva jeg ville jobbe med. Samtidig har jeg en god og bred Stavanger-erfaring og kjenner aktørene i både det offentlige og private. Siden de ønsker en endringsagent, tror jeg det også var bra at jeg ikke var intern søker. 

– Manifest på fem sider!

– Ja, jeg tenkte nå må jeg bare dra til med det jeg mener byarkitekten bør gjøre. I ettertid har jeg lært at jobbsøknader ofte er veldig korte, men siden jeg nesten aldri har søkt en jobb ble det litt mer omfattende. Det handlet om å klargjøre mine egne tanker om jobben. 

Digital bymodell

I manifestet lister Lundberg opp fire punkter for hva han som byarkitekt vil jobbe for: Forankring, synlighet, formidling og dialog. 

– Forankring handler om at folk må se byarkitekten og forstå nytten. Forankring handler også om at kommunen er en stor bestiller av arkitektur. Her kan bestillerkompetansen spisses, slik at kommunen bedre når de mål om arkitektur og byutvikling som allerede finnes. Her er det litt å gå på i forhold til dagens praksis.

Synlighet handler om å være en aktør i media, eller være synlig gjennom bruk av andre kommunikasjonsverktøy. Her nevner Lundberg eksempelvis kommunens «veldig flotte» digital bymodell, som et verktøy som må tilgjengeliggjøres. 

– Den digitale bymodellen er foreløpig så avansert at bare noen få i kommunen kan benytte den. Men målet må være at denne skal åpnes for både utbyggere, innbyggere, arkitekter og andre. Gjennom den kan vi få folk til å forstå hva et nytt prosjekt innebærer av endringer for byen. 

Akropolis-debatten 

Synlighet betyr også å fortsette å være en stemme i byutviklingsdebatten. Han tenker også å fortsatt engasjere seg i debatter om alt fra Akropolis-utbyggingen, en omstridt utbygging av museum og teater i Stavanger sentrum, til debatter om ombruk av rivingstruede bygg. 

– I og med at byarkitekten ikke har formell vedtaksmyndighet, men er en rådgivende seksjon, så har jeg en anledning til å være en friere stemme. Det kan være nyttig for kommunen, hvor administrasjonen kan oppfatte det krevende å ta en posisjon i samfunnsdebatten.

– Klarer du å bevare den frie stemmen innenfra kommunens korridorer? 

– Ja, det er jo min faglige integritet som har gitt meg denne jobben. I saken om Akropolis-utbyggingen er den løsningen jeg har sett kanskje god for teater og museum, men ikke god for byen. Den er tegnet innenfra og ut og ikke fra bysituasjonen og inn. I denne saken har jeg allerede uttalt meg kritisk, og vil nok ha den samme oppfatningen som byarkitekt.

En gunstig avstand

Byarkitekt er en gammel tittel i Norge, men som i en lengre periode var helt borte fra norske byer. De siste årene har imidlertid byarkitekter dukket opp i både Bergen (2017) og Trondheim (2022). Også Oslo har besluttet å opprette en byarkitekt, men har ennå ikke lykkes. 

Det er også ulike måter å organisere byarkitektembetet på. I Bergen er Byarkitekten en rådgivende etat under Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling. I Trondheim er Byarkitekten organisert under Enhet for kart og arkitektur og er samlokalisert med Byantikvaren. 

I Stavanger er Lundberg underlagt det såkalte «direktørområdet» kalt By- og samfunnsplanlegging og er der en egen avdeling sammen med Byggesak og Byantikvar. Han er ikke en del av avdelingen Byutvikling som har ansvar for regulerings- og kommuneplaner. 

– Jeg er dermed ikke i samme avdeling som arkitektene som lager planer. Den avstanden tenker jeg er gunstig, selv om jeg selvsagt kommer til å jobbe mye sammen med dem også. Det blir viktig å finne en rolledeling. 

En god tid for byarkitekt

– I Bergen har det vært en diskusjon om byarkitektens rolle. Etter seks år signaliserer Høyre at dette er en etat de vil vurdere, dersom de vinner valget. En evalueringsrunde av ordningen er også snart avsluttet. Hva tenker du som nyslått byarkitekt i Stavanger om situasjonen i Bergen?

– Jeg vil nok overleve et mulig politisk skifte også her i byen. Det virker som det er en bred politisk enighet bak opprettelsen av stillingen her i Stavanger. Når det gjelder Bergen så er det vel mest Høyre som har signalisert dette. At ordningen samtidig evalueres etter seks år, tenker jeg er fornuftig. Det er viktig at vi byarkitekter klarer å kommunisere verdien i det vi gjør, slik at man forstår at dette ikke en ny byråkratisk rundingsbøye man må innom for å realisere et prosjekt. Målet er tvert imot at byarkitekten gjør prosjektet bedre og prosessen smidigere. 

– Hva gleder du deg mest til i denne jobben?

– Jeg tror dette er et perfekt tidspunkt å etablere byarkitekt i Stavanger. Byen har ikke det samme presset på utbygging som vi har hatt tidligere. Sånn sett er dette en fin anledning til å tenke seg om og være med på å peke ut kursen videre, ha mer dialog og slippe å kjenne presset om at alt haster like mye.