Irene Alma Lønne: Ny rektor i en ny tid

Klimakrav fra studentene

Arkitekturutdannelsen har i dag alle elementene som trengs, mener Lønne. Likevel murrer det blant studentene: I høst ble Kahos, AHO-studentenes klimaforening, stiftet. De mener utdannelsen på skolen ikke gir studentene god nok innsikt i verktøyene som trengs i et arbeidsmarked som i stadig større grad må forholde seg til klimakrisen.

– Jeg forstår de bekymringene godt. Det er bra at vi får disse kritiske spørsmålene. Skolen har en bærekraftsstrategi som ble vedtatt før jeg begynte her, og den har vi nå tatt ut av skuffen og jobber videre med. At vi skal ha en bærekraftig utdannelse, er selvsagt. Spørsmålet er hvordan det skal skje. Mange av kursene våre har bærekraft som kjerne, men kanskje har noen av lærerne ikke klart å presisere det tydelig nok overfor studentene. 

Bærekraft handler samtidig om mer enn bare klima, påpeker Lønne.

– Det handler om hele bredden, som også FNs mål beskriver: Vi må også arbeide med sosial bærekraft på AHO, selv om Kahos har valgt å fokusere på klima.

Det finnes ingen enkle svar på problematikken, mener Lønne.

– Vi kan ikke gi studentene noen 1:1-løsninger. Det er metodene de lærer som er viktige. I en paneldebatt Kahos arrangerte før påske sa Ulla Sommerfelt fra Eggs design at når de ser etter nyutdannede designere, er det de med et høyt metodenivå, og som kommer med spennende idéer, som utmerker seg. Det er dét de ser etter i arbeidsmarkedet. 

– Men hvordan kan man endre utdannelsen?

– Jeg tror ikke på noe bærekraft 123-kurs som man kan sjekke av, men jeg tror at vi må sørge for å gi studentene en grunnforståelse av at byggeri ikke bare gir noe godt men også noe dårlig. Skal man lære om for eksempel betong, må man også forstå hva det betyr for CO2-utslippene, og utviklingen som skjer på det feltet. Men jeg tror at mye kan tas med inn i den sterke tradisjonen vi har for prosjektundervisning, og skape nysgjerrighet for ny viten, som like gjerne kan komme fra studentene som fra oss.

– Noen endringer kan gjøres raskt

Ett av hennes poenger overfor studentene er også at man ikke alltid forstår med én gang hva man har lært, og hvor bærekraftig det er.

– Den kunstneriske inngangen og sterke metode kan være et bærekraftig element i seg selv, uten at det er like tydelig umiddelbart. 

– Studentene er opptatt av å få mer bærekraft inn i grunnutdannelsen. Er dere enig i at det trengs?

– Vi skal helt klart være bevisst innholdet på grunnutdannelsen på arkitektur, og jevnlig oppdatere den, og det trenger vi nok å gjøre akkurat nå.

– Hvor omfattende ville det være, og hvor lang tid tar det å endre på utdannelsen?

– Å inkludere bærekraft tror jeg ikke trenger å ta så lang tid. Noe av det vi er gode til på skolen er å få nye ting inn, selv om vi bygger på gamle tradisjoner. Vi har mulighet til å gjøre endringer i pensum raskt og godkjenne det i systemet vårt. Vi jobber allerede nå på å få bærekraft med som en del av læringsmålene og er i gang med å diskutere hvordan dette kan gjøres best mulig. Dette tas det stilling til i AHOs utvalgsstruktur: programstyrer og studieutvalg. Det kan ikke endres på veldig kort sikt, men noen av de endringene vi foretar nå vil kunne ses allerede i høst, mens andre tar litt lengre tid, sier Lønne, og fortsetter:

– I tillegg trenger nok også vi  å kommunisere og få satt tydeligere rammer for hvordan vi jobber med bærekraft overfor studentene.

– Ny politisk bevissthet

Det er ikke bare klimaproblematikken som gjør at arkitektutdannelsen er i endring. Da høstens diplomprosjekter ble presentert i vinter var det flere av sensorene som påpekte at mange av dagens studenter knapt tegner, men i stedet bruker tiden på undersøkelser som tidligere ble foretatt innen andre fag. 

– Det er lenge siden jeg selv ble utdannet, og jeg har selv undervist, så jeg vet at dette er noe som går i bølger. Da jeg begynte på arkitektstudiet hadde det vært en lang periode på 1970-tallet der ingen tegnet, men alle bare drev med politikk. Det var ikke bare dårlig: disse menneskene plasserte seg sentralt i hele beslutningssystemet i Danmark, og fikk til masse bra. Mens da jeg studerte handlet det igjen om å tegne hus og bygge. Så har det vært en lang periode med mye fokus på prestisjebygg, og det arkitektoniske verket har igjen vært sentralt, sier Lønne, og fortsetter: 

– Men nå er det en ny politisk bevissthet på gang, dette blir jo også kalt det nye 70-tallet. Den nye generasjonen studenter er også vant til å arbeide annerledes fra skolegangen, de bruker teknologien mer og setter seg kanskje ikke ned med blyanten først. Men det at man orienterer seg utover mot verden, det er definitivt i tiden.

– På AHO er endringen kanskje ekstra tydelig, fordi man har hatt den sterke Sverre Fehn- og verkstradisjonen?

– Ja det kan godt tenkes, og nå er vi på et helt annet sted, hvor vi trenger å bli mer presise på hva vi utdanner til. Vi har gode miljøer på skolen innen transformasjon, nye bærekraftige materialer og urbanisme og planlegging, alle ting som blir ekstremt viktige i framtiden. Vårt miljø innen arkitekturhistorie er et av de internasjonalt sterkeste – og historien betyr ganske mye for hvordan vi kan utvikle i fremtiden – både relatert til måten vi bygger på, herunder materialer og transformasjon, og til måten byer og landskaper formgis og utvikles.

– Vi har samtidig også et sterkt miljø innenfor det kunstneriske, og jeg har veldig tro på den kunstneriske metoden i utdannelsen. Der hvor man tenker kritisk, utforskende og fritt, det er der de gode idéene dukker opp. Arkitektutdannelsen må jo også grundleggende innebære å forstå rom og arbeide tredimensjonalt. Men det er også blitt mange andre lag i faget som man også må utforske.

Midlertidige ansettelser

Vi må også snakke med rektoren om midlertidige ansettelser. Gjennom en rekke artikler har Morgenbladet rettet oppmerksomhet rundt de mange lærerne ved skolen som år etter år blir får midlertidige stillinger, i stedet for å bli tilbudt fast stilling, som de har krav på. Rektor Lønne lover at det jobbes med saken. 

– Vi har allerede sett en reduksjon fra 2021 til 2022, men skal arbeide videre med det, sier hun.

– Vi opplever litt motstridende krav, da vi også for øyeblikket opplever økonomiske kutt. Faste stillinger skal ses i sammenheng med strategiske bemanningsplaner relatert til det faglige innholdet – det jobber vi med å få på plass. Jeg syns det er viktig at vi har ordentlig styr på ansettelsene, selv om noen av kravene fra departementet kan være litt vanskelige for fag som våre, fordi vi trenger folk som kommer inn med praksiserfaring. Jeg syns for eksempel at vi trenger en viss andel av åremålsstillinger med folk i faget – disse stillinger er ikke det samme som midlertidige. De midlertidige stillingene skal derimot utelukkende brukes når det er snakk om midlertidige behov, og ikke som en del av den faste bemanningen. Og vi trenger også i fremtiden de midlertidige til helt spesifikke oppgaver.

– Flere anerkjente arkitekter som tidligere jobbet ved skolen har sluttet, blant annet fordi byråkratiet rundt undervisningen er blitt vanskeligere å kombinere med praksis. Er det for vanskelig å kombinere?

– Jeg kjenner ikke denne problematikken til bunns, men jeg har hørt om dette etter at jeg kom hit. Jeg kan si at for mange år siden var det også sånn i Danmark, flere stillinger kombinert med praksis, hvor en professor godt kunne ha sitt eget kontor ved siden av. Nå finnes det ikke i Danmark lenger – der bruker man på professornivå det som svarer til professor 2 i Norge for å sikre at veldig anerkjente fagpersoner er tilknyttet akademia. Kravene til hva man skal levere ved et profesjonelt universitet er blitt mye større særlig når det gjelder studiekvalitet og forskning, og de økonomiske rammene er også blitt strammere. Mitt inntrykk er at AHO har hatt en viss fleksibilitet og økonomiske rammer som før har gjort det mulig å finne løsninger. Nå er det vanskeligere. Og kravene kommer det sannsynligvis bare til å bli flere av, ikke færre.

Vil ha mer mangfold

Nylig skrev en BAS-student et debattinnlegg hos Arkitektur der han kritiserte opptakssystemet ved AHO, som han blant annet mener hindrer større mangfold blant skolens studenter. Mangel på mangfold i rekrutteringen til arkitektutdannelsen ble også utpekt som et problem i arkitektorganisasjonenes nylig publiserte likestillings- og mangfoldsundersøkelse.

– Tradisjonelt har det vært et veldig homogent segment som har studert arkitektur. Hva kan man gjøre med det?

– Det er ingen tvil om at vi tiltrekker oss en bestemt gruppe studenter. Det er noe arkitektutdannelsene sliter med i hele verden, i hvert fall den vestlige. Jeg har også jobbet en del med dette i København. På AHO har vi brukt en del energi på kampanjer for å tiltrekke oss folk fra andre miljøer, både i Oslo og i resten av landet. Vi vil gjerne ha arkitekter med forskjellige bakgrunner, som i større grad avspeiler samfunnet vi lever i, sier Lønne.

Hun tror at det er mange som ikke kommer fra arkitektfamilier, eller som har nettverk innenfor faget, tror at man nærmest må kunne faget på forhånd. Da blir det fort eksklusivt.

– I København har man valgt et annet system: For 4-5 år siden innførte man at 50 prosent av studentene kommer inn kun på karakterer, og ikke opptaksprøve. Nå har man også begynt med dette på design. Fra danske undersøkelser har man sett at dette er det som gjør mest for endringer i mangfoldet er optag på karakter. Erfaringen viser at forskjellen i studentenes arbejder mellom de som kommer inn på karakter og opptaksprøve utlignes allerede i løpet av det første året, ofte allerede det første semesteret.

– I en tid der arkitektrollen er i endring – man snakker mer om medvirkning, tverrfaglig samarbeid med andre fag – så kan kanskje den elitære statusen til yrket også være i endring, som man skulle tro på sikt også hjalp på hvem som vil bli arkitekter?

– Ja, og jeg tror at det nye politiske engasjementet også kan appellerer til flere. Da handler det ikke bare om du er veldig flink til å tegne eller vet hva det er på forhånd. Jeg tror virkelig ikke vi kommer til å utdanne for mange arkitekter. Man må bare utvide perspektivet.