Kotchakorn Voraakhom: Ydmyk æresdoktor

Byer er ikke flate

Elver har alltid flommet over. Kotch forteller engasjert om thailandsk jordbrukshistorie: For bøndene var flomvannet tidligere en nødvendighet som sørget for gjødsling av landbruksområder. Man var vant til å leve med vannet, og Bangkok hadde et nettverk av kanaler som håndterte overflatevann. Disse er nå i stor grad blitt til bilveier. 

Tradisjonelt er Bangkok kjent som byen med tre vannkilder: kraftige regnskyll, stigende havnivå og vannmasser fra de nordlige områdene av Thailand. Uten kanalene, og med en stadig tettere by, oppstår en fjerde vannkilde: urban avrenning, eller vann som venter på å bli drenert. 

Kotch forklarer at denne fjerde vannkilden er en konsekvens av de tre første, og at den bidrar til å forsterke skadeomfanget. 

– Gi vannet nok plass, for det finner alltid sin vei. Det handler om hvor og hvordan vi bygger.

Naturen er vår beste læremester

I 2012 etablerte Kotch sitt eget studio i Bangkok. Landprocess har som visjon å «gjenopprette forholdet mellom naturen og det urbane landskapet». Om sitt mest kjente prosjekt, Chulalongkorn Centenary Park, sier hun: 

– Prinsippet er egentlig ganske enkelt. Ved å vippe en stor overflate får vi vannet til å renne dit vi vil. Det handler om å etterligne naturens måte å håndtere vann på.

Kotch står også bak Thammasat University Urban Rooftop Farm, som med sine 36 mål er Asias største urbane landbruk, plassert på taket av universitetet. Prosjektet kombinerer strukturene i tradisjonelle risterrasser med moderne landskapsarkitektur. Også dette prosjektet etterligner naturen. Topografien og arkitekturen gjør det mulig å absorbere regn, forsinke avrenning og å gro mat.

Helhetlig planlegging

Å bygge voller og murer er enkelt, men medfører ofte store inngrep i landskapet. Dette forstyrrer de naturlige vannsystemene, og bidrar ikke alltid til å holde vannet tilbake heller. Naturbaserte løsninger krever ofte store areal, men vil oppleves som bedre integrert i landskapet og fungere som verdifull grønnstruktur for både mennesker og biologisk mangfold, også ved normal vannstand. 

Kotch snakker om siloene som må brytes ned, at forskjellige fag må jobbe sammen for å skape løsninger som fungerer i et klima i endring.

Hun understreker: 

– Du må vite hva du gjør. Endringer et sted i et vassdrag påvirker hele systemet. Man må se det store bildet og forstå sammenhengene. 

 Og selv om utfordringene er de samme, er det viktig å forstå lokale forhold, påpeker Kotch:

– Det som fungerer i Nederland, fungerer ikke nødvendigvis i Thailand.

Landskapsarkitektens verktøykasse

Ifølge Kotch har landskapsarkitekter en nøkkelrolle i arbeidet med å gjøre byer mer klimaresistente. Landskapsarkitektene er de som best forstår samspillet mellom natur og byrom, og som kan utvikle løsninger for fremtidens klima- og miljøutfordringer. 

– Som landskapsarkitekter er vi utstyrt med så mange verktøy! 

Å bryte ned komplekse utfordringer i enkle diagrammer og visualiseringer, formidler effektivt løsninger på en forståelig måte for beslutningstakerne. 

Kotch peker på nettopp tegningen som det mest kraftfulle verktøyet landskapsarkitektene har, og legger til:

– Hvordan vi tegner er ikke avgjørende, det er hva tegningen fører til som er det viktige. Dette har stor påvirkningskraft. 

En mester i historiefortelling

En viktig del av hennes suksess ligger nettopp i måten å formidle på – måten hun snakker på, bildene og ordene hun bruker, gjør det enkelt å henge med på budskapet hennes. 

At Kotch når ut til et bredt publikum er det ingen tvil om, men tross en rekke internasjonale priser og utmerkelser, er Kotch ekstra ydmyk og stolt over denne tittelen som æresdoktor ved NMBU. 

Ifølge henne selv var hun ingen god student:

– En doktorgrad var aldri min vei å gå. Jeg føler det er en ubalanse i hvordan vi utdanner den kommende generasjonen og utfordringene vi står overfor. Som æresdoktor kan jeg nå ut i den akademiske verdenen og forhåpentligvis bringe den og praksis tettere sammen. Denne utnevnelsen handler ikke om meg, men om faget vårt og hvordan vi kan bidra. 

Tilpass deg eller gå under

Kotch snakker ikke om muligheter. Hun snakker om sjanser. Faktisk snakker hun om sjansen. I entall. 

– Vi har dårlig tid. Det er kode rød. Ordet mulighet er for positivt ladd for situasjonen som vi står overfor. Vi har denne sjansen, og vi må gripe den. Tilpasse oss eller dø. 

Hun ler litt, klar over at det høres dramatisk ut. Men bak smilet hennes ligger det et alvor. Kotch har en datter, og jobben som landskapsarkitekt er hennes sjanse til å gi datterens generasjon en fremtid. 

Tid er også noe hun trekker frem når hun blir spurt om hva som motiverer henne. Ingen av oss vet hvor lenge vi har igjen. Det tvinger deg til å prioritere og forvalte tiden din godt, forklarer hun. 

– Vi kan ikke ta tiden for gitt. Vi må skynde oss, for dette kan være vår eneste sjanse til å gjøre en forskjell. Du kan dø i morgen. Ja, det er mørkt og litt deprimerende, men også oppmuntrende og energigivende. Det gir et ekstra driv. 

Kotch er tydelig på at vi må lære raskt og tilpasse oss omgivelsene for å håndtere klimaendringene: 

– Vi kan ikke bruke det vi lærte for tjue eller ti år siden, fordi vi står overfor helt andre utfordringer nå. Vi må lære oss å leve med vannet igjen og tilrettelegge for det. 

Hun har et råd til unge landskapsarkitekter der ute: Våg å feile. 

– Vi lærer ikke av suksess, vi lærer av feilene vi gjør. Man må gå ut av komfortsonen. Fortsett å feile og vær modig. Som landskapsarkitekter har vi verktøyene, og vi vet hvordan vi bruker dem. Nå er det på tide å la andre få vite det, slik at vi sammen kan finne løsningene for fremtiden, avslutter hun.