Navid Navid: Den reisende kommunearkitekten

Seige øyer

Jobben som kommunearkitekt er ny, men den reisende og oppsøkende praksisen har Navid lenge hatt. 

– Da jeg tok diplom på AHO i 2013 og det var lavkonjunktur med få jobbtilbud, kjøpte jeg en enveisbillett til Chile og prøvde lykken med kolleger jeg hadde møtt derfra. Etter lite hell kom jeg tilbake til Oslo. Der jobbet jeg med egen praksis og var med i oppstarten av det kreative kontorfellesskapet Punkt. Deretter havnet jeg hos kontoret til Miralles Tagliabue i Barcelona og tok en postgrad i stedsutvikling, før jeg flytta til Japan og begynte å jobbe for Junya Ishigami, oppsummerer Navid.

Selv om biografien er innholdsrik – i en leddsetning kommer det frem at han tok et masterkurs knyttet til Ai Weiweis kontor i Kina samtidig som dissidenten ble arrestert – vil han aller helst bruke tida på å snakke om ikke bare mer jord- og havnære ting, men også kvalitetene og det store potensialet i nordnorske fiskevær – og det skrikende behovet etter arkitekter i periferien. 

I Japan jobbet Navid med prosjekter på en øygruppe i Setouchi-regionen, kjent for revitalisering av fraflyttede fiskevær og forfalte industristeder med en blanding av kunst og arkitektur i verdensklasse og lokalt forankrede grasrotprosjekter. 

– Rett etter oppholdet der fikk jeg nyss om stillingen som prosjektleder for «Fremtidens fiskevær», forteller Navid. Han fikk jobben og flyttet til Ramberg – et lite fiskevær på yttersida av Lofoten. 

– Da jeg leste om utlysningen i Lofoten, visste jeg knapt hva et fiskevær var. Men jeg så for meg likheten mellom de japanske øyene og Lofoten – og tenkte at min erfaring var relevant for stillingen. 

I prosjektstillingen, som varte i to år fra 2016, ledet Navid arbeidet der kommunen med et tverrfaglig arkitektteam utførte mulighetsstudier og reguleringsplaner for utviklingen av tre fiskevær i Flakstad kommune. Viktige problemstillinger var særlig knyttet til stedsutvikling forårsaket av endringer innenfor fiskeri og turisme. Etter at prosjektstillingen løp ut, ble Navid boende.

– Når jeg først kom til Lofoten og jobbet med å belyse potensialet her, så ble det vanskelig å snu ryggen til og dra. 

I dag deler Navid tiden sin mellom Ramberg i Lofoten og en hybel på Ørnes i Meløy, der han periodevis utfører jobben som kommunearkitekt. Fra Ramberg gjør Navid prosjekter gjennom sin egen praksis StudioNN, surfer og pusser opp. Sammen med samboeren, grafisk designer Ida Christensen, har han kjøpt et nordlandshus fra 1800-tallet som de nå bygger om. I motsetning til mange andre unge som «streifer innom» Lofoten for en periode, ønsker de å bli værende. 

På spørsmål om hvordan arkitekter kan møte utfordringene i fiskeværene i Lofoten og kysten for øvrig, snakker Navid nærmest ustoppelig – supplert av kjappe kulepennskisser på blokka. Han snakker om fastlåst lokalpolitikk og komplekse eierskapsstrukturer, tegner streker og firkanter han kaller en vei, en butikk og et fiskemottak, kobler de sammen med en strek og ymter om et behov for fish’n chips («er det ikke opplagt hva som må gjøres?»), og forkynner hvordan korte avstander og få aktører også gir lokale muligheter. Og om hvordan man før E10 kom på 1970-tallet, måtte ro mellom øyene, selv i heftige bølger.

– Å bo sånn i tusen år, det gjør deg resilient, motstandsdyktig heter det kanskje på norsk. I denne sammenhengen velger jeg å kalle det seig. 

– I et tusenårsperspektiv blir introduksjonen av ny infrastruktur og teknologi små endringer. Det er mitt inntrykk etter møtet med sosiologien her. Samtidig er det noe som ligger helt fast, én ting bestemmer takta: Lofotfisket – det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge. Det skjer jo endringer, men de preller lett av, skreien kommer alltid først og du plasserer hjellene der det alltid har vært gode tørkeforhold. Men med den nye turistnæringen som en økende kraft, opplever vi store endringer.

Egnebu og skaterampe

Før Navid begynte å jobbe i Lofoten, hadde han knapt hørt om formannskap eller visste hvilken rolle ordføreren hadde, forteller han. Da han kom til Ramberg, var det næringssjefen i kommunen som møtte ham. Siden har han fått øvelse i å snakke med økonomer, jurister og politikere, forstå Kystverket, Vegvesenet og Fylkeskommunen. 

– I Lofoten må man jobbe med utvikling både fra bunn og fra topp. Og vi må bli flinkere til å snakke et felles språk.

Etter at Navid flyttet til Lofoten, innså han at lærere og arkitekter som han har sett opp til, har jobbet i fiskevær langs den nordnorske kysten. Han nevner blant andre Tarald Lundevall og Karl-Otto Ellefsen som eksempel, og boka deres «Fiskevær – Myre på yttersida» som et inspirerende resultat. Navid nevner et besøk av Ellefsen og AHO studenter, der de diskuterte hvordan særlig tre endringskrefter er med å styre Lofotens utvikling i dag: endring i fiskeriene, turismen og befolkningsutskiftning. 

– Det siste er jo jeg og samboeren min eksempler på. Vi overtok et falleferdig hus med to mål tomt, midt i kommunesenteret, mellom naustrekka, den eneste butikken og grendehuset. Vi har bygd skaterampe i låven, har nettverk med andre unge tilflyttere med gründerånd og introdusert et friskt pust, sier Navid, men framholder samtidig hvordan de tre endringsfaktorene utfordrer autentisiteten til stedene. 

– Disse tre faktorene krever flinke arkitekter med utenfra-blikket til å planlegge og delta i utviklingen som er ønskelig. I motsetning til byenes begrensninger, føler jeg at det er helt andre normer og dermed mer rom for å eksperimentere her. Det gir et enormt stort spillerom for unge fagfolk!

Navid forteller hvordan folk som har henvendt seg til han, etterspør alt fra skatepark til egnebu. 

– Mangfoldet i oppgavene du blir presentert for er egentlig helt vanvittig. Hva er en egnebu, spør Navid retorisk, og forklarer hvordan en lokal fisker måtte gi ham en innføring i hvordan agnsetting og lagring av fiskeliner foregår. 

Etter «Fremtidens fiskevær» var det første gang noe sentrum ble definert i de tre fiskeværene, men lange tradisjoner og sterke eiendomsstrukturer gjør det langt fra konfliktfritt å arbeide som arkitekt utenfra på små steder, poengterer Navid. 

– Hele to ganger har jeg vært nevnt i den lokale revyen. Da var det en som spilte den unge arkitekten «Naiv Naiv», forteller Navid lattermildt.

Arkitektur som akupunktur

– Folk snakker om de forbanna fyllingene. De lokale i Meløy kaller den «Lille Egypt», på grunn av de mange gruspyramidene som er lagret der. 

Erfaringen fra «Fremtidens fiskevær», har vært helt avgjørende inn i stillingen som kommunearkitekt i Meløy, framholder Navid, samtidig som det stadig dukker opp nye og uventede oppgaver. I kommunesenteret er det særlig diskusjonen omkring en bestemt tomt som preger arbeidet med opprustning og utvikling av tettstedet. 

Navid begynner å tegne opp Vest-fjorden og én av de ti bygdene i Meløy, kommunesenteret Ørnes. Han tegner en rundkjøring og en vei på den ene sida. Polet og dagligvarebutikk. På sjøsida tegner han inn et stort, tomt område. Den store fyllinga i sentrum har i tiår vært regulert til kjøpesenter, men ingenting har skjedd. 

– «Noen må gjøre noe», snakker folk om. Jeg tenkte: men det er jo bare å gjøre noe her? 

Gjennom ti dager i sommer satte Navid i gang et lite byggeprosjekt. 

– Jeg brukte en liten bit av et budsjett i kommunen. Jeg ringte arkitektkollegene Sami Rintala og Harald Seljesæter. «Vi skal gjøre et stunt,» sa jeg til dem. Vi fant den beste spoten på tomta og begynte å bygge. 

Det ble ikke tegna en eneste skisse, understreker Navid, men nevner hvordan de involverte den lokale «steinknuser´n Frank» og gravemaskinlærlingen «Krister» til å nøysomt flytte rundt på noen store steiner og danne et passelig fundament. På tomta ble det endelige resultatet et slags naust med saltak, åpent ut mot sjøen, med fri bruk som oppholds- eller bålplass for alle som bor i eller besøker bygda. 

– Jeg kaller det et pølsekapell, sier Navid og forteller at folk i bygda bruker det som et sted for å gå tur med hunden, og hvordan ungdommen i bygda fort tok det nye, lille møtestedet i bruk. 

«Arkitektur som akupunktur», kaller han det, og framholder arkitektur som et nyttig verktøy i stedsutviklingen på små steder. 

– I dette konkrete tilfellet fikk vi aktivisert et område som lenge har «stått stille».

Gjennom sin første tid som kommunearkitekt har Navid snakket med folk, politikere og lokale ressurspersoner, og har erfart at det viktigste er å vite hva man ikke vil ha.

– Hva vi vil ha, det finner vi ut av i prosessen ved å gjøre det, fastslår Navid.

Førstegangstjeneste

Da Navid tiltrådte stillingen som kommunearkitekt i Meløy, forelå ingen klar stillingsbeskrivelse. 

– En del av jobben min er å finne ut hva den skal være, forklarer Navid. 

– Jeg kan rådføre meg med Bylivsenteret eller Maria Molden (byarkitekt i Bergen, journ. anm.) og spørre «hvordan løser dere dette?», og kanskje kan vi etter hvert lage en manual for hvordan en kommunearkitekt skal jobbe. 

Parallelt med den nye stillingen, har Navid også vært medlem av juryen til Attraktiv by – Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling. «Bra timing», kaller han det, fordi også dette arbeidet er med å styrke hans arbeid som kommunearkitekt.

– Gjennom juryarbeidet møter vi kommuner som gjør nybrottsarbeid innen stedsutvikling. For eksempel var vi på Straumen (årets vinner av prisen red.anm.), som har gjennomført en formidabel sentrumsutvikling, tufta på samarbeid og inkludering. Og jeg får med meg tips og nye ideer tilbake til Meløy.

I Meløy kommune jobber Navid i staben, direkte under kommunedirektøren (tidl. Rådmann).

– Det er avgjørende, fremhever Navid.

– Det gir en fleksibilitet og dermed også rom for å være eksperimentell, fortsetter han, og trekker fram hvordan han i stillingen får brukt hele spekteret av seg selv som arkitekt i rollen. 

– Jeg kan jobbe med strategi, er på workshop med lokalpolitikere, møter håndverkere på byggeplass og drodler sammen med innbyggerne på folkemøter. 

Nå er han midt inne i prosessen for å finne ut av hvordan resten av den nevnte fyllinga i Ørnes skal utformes og brukes. Kommunen har fått midlertidig dispensasjon fra kjøpesenterplanene og Navid har drevet fram det han kaller en «kreativ tilbudskonkurranse». 

– Vanligvis legges slike anbud opp til at tilbydere blir valgt etter pris på å utføre en ferdigtegnet plan. Her er dette snudd, prisen er satt og oppgaven er: Hva er den mest kreative måten å utvikle denne tomta på for å nå målet? De lokale entreprenørene er invitert inn til å foreslå sine løsninger basert på prinsippskisser utarbeidet i samarbeid med kolleger fra Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter. 

Og dette med prinsippskisser har blitt viktig å framholde i arbeidet på Meløy, forklarer Navid, som nettopp kan sies å ha besvart deler av intervjuet med sine prinsipielle tegninger. 

– Siden kommunen nå sitter med egen kompetanse til å tegne detaljer og kjøre arkitektstøttede prosesser, kan kommunen utnytte ressurser og angripe prosjekter på en helt annen måte. 

– Jeg kunne aldri fått så varierte arbeidsoppgaver og ansvar om jeg jobbet som arkitekt i Oslo eller andre store byer, sier Navid og argumenterer for at studenter og nyutdannede bør søke seg oppgaver og arbeidserfaring i fiskevær og små kommuner:

– Å jobbe som kommunearkitekt i distriktet burde være førstegangstjeneste for arkitekter!