Simen Gylseth:  En bekk som virker

Dam for renere bekkevann

Gylseth begynte å jobbe med Hovinbekken for over femten år siden. Vannspeilet vi står ved ble åpnet tilbake i 2015, mens andre deler av bekken åpnet for få år siden, og én delstrekning er ennå ikke ferdigstilt. 

Teglverksdammen ble laget akkurat her vi står nå, både fordi kommunen eide en større tomt her, og fordi det var viktig å kunne rense vannet før bakkeløpet ble åpnet videre ned mot Ensjø, Jordal og Gamlebyen. En slik bekk med siv, og åpne vannspeil har nemlig en god og helt naturlig renseeffekt. 

– Her filtrerer vannet gjennom sivet i vannkanten mens sedimenter får tid til å synke til bunnen av dammen. Vannet blir dermed klarere og renere på vei ut av vannspeilet enn det som renner inn. I tillegg har sollysets ultrafiolette stråler en bakteriedrepende effekt på vannet. 

– Så det er ikke slik at stillestående vann gir mer bakterier? 

– Nei, det er faktisk ikke det. Sol, luft, planter og dyreliv er med på å bryte ned næringsstoffer og bakterier. Men det kan selvsagt komme bakterier inn i vannet, som her hvor det er litt mye fugl. Her er det sikkert femti måker og stokkender bare her vi står nå, og når de skiter kommer nye bakterier inn i vannet. 

And, ørret og røye

Samtidig er fuglelivet noe man skal tiltrekke seg, sammen med andre typer natur. I Hovinbekken opplevde de flere hekkende stokkandpar som etablerte seg allerede mens bekken var under bygging, flere måneder før bekketilførselen ble åpnet. 

Naturen kommer veldig raskt tilbake når forholdene legges til rette. De første ungene har allerede fisket sin første ørret bare noen meter utenfor stuedøren. I dammen foran oss er det ikke bare stokkand, men også kvinand, toppand, sivhøne, sothøne, flere måkearter og skarv. 

– Fuglene er absolutt en viktig del av bekkeåpningen. De skaper en sosial verdi, men også økt naturmangfold. Samtidig er vi ikke begeistret for at så mange mater fuglene, for det skaper kunstig konsentrerte oppholdssteder og gir dårligere vannkvalitet. Samtidig blir benker og plassdekker skitne og utrivelige av fuglemøkk. All matingen av ender, måker og duer fører til et stort vedlikeholdsproblem.

Med håv i bekken

Kommunen har plassert både skole og barnehage rett ved Teglverksdammen. Dermed kan både dammen og renseparken  brukes som læringsarena og benyttes aktivt i undervisningen.

– Her kan ungene se andungene og følge svaneredet fra eggene legges til ungene flytter ut. Og fiske med håv etter små fisk og insekter som del av naturfagsundervisningen. 

– Hvilke type natur har vi fått igjen her? 

– Det er en natur lik det vi finner i næringsrike naturlige dammer i Osloområdet. På grunn av mye leire i grunnen ville en slik mindre dam fra naturens side kanskje blitt fylt med sedimenter og grodd igjen. Men naturen ligner det vi finner blant annet ved Østensjøvannet. Og i den gjenåpnede Hovinbekken er det nå reetablert bestander av både ørret og kanadarøye.

Ble hektet på naturen

Vi forlater Teglverksdammen og fortsetter ned langs bekkeløpet. Her snirkler bekken seg gjennom det siste tiårets nybyggingsland mellom Hasle og Ensjø. For Gylseth har det vært en berikelse å være med på bekkeåpningsprosjektet, som også omfatter flere gater, aktivitetsplasser, torg og større parkanlegg. Totalt 65 000 kvadratmeter.

– Det er veldig spennende å jobbe med å legge til rette for ny natur. Velge de riktige plantene i det riktige jordsmonnet og skape gode forhold for fisk, fugl og annet dyreliv. Alle hensynene gjør det også spennende. 

Selv kommer han fra en natur- og friluftsinteressert barndom – født i Asker, barneår på Gaustad, og deretter mange år i Molde. 

– Jeg har ingen moldedialekt. Jeg prøvde å legge om litt, men fikk reaksjoner. En storebror som snakket østlandsk hjalp nok også til å holde på Oslo-dialekten. 

Han og broren var med i ornitologisk forening. Han mener det må ha vært naturinteressen som fikk han inn på sporet av landskapsarkitektur midt i arkitektutdanningen i Trondheim. Han er en av kun rundt ti personer, som både er landskapsarkitekt og arkitekt. 

– Jeg hadde mye naturinteresse i bunnen, som jeg ville ha inn i faget. Derfor hospiterte jeg et år på Ås, men likte det så godt at jeg bare fortsatte. Blandingen er en fordel, spesielt i samtale med arkitekter. Det er lettere å få aksept for innspill og løsningsvalg når jeg kan deres språk, referanser og arbeidsmetodikk når jeg blander meg inn i arkitektenes fagfelt i prosjekter som dette. 

Hva redder arkitekturen?

Ensjø og Hasle er områder som ofte slenges inn i den til tider høylytte kritikken av ny utbyggingsarkitektur i Oslo. Grenseområder lenger nord og øst, som Løren og Økern, er enda mer omtalt. Gylseth tror landskapsarkitekturen, dersom den lykkes, kan han en formildende effekt. 

– Lykkes man med gode uteområder mellom husene, skaper man attraktivitet for hele området. Her i området er det mye arkitektur som er bra, noe ikke så bra. Kanskje man tåler det sistnevnte litt bedre, når det er noe hyggelig å se på og oppleve utenfor. Landskapsarkitekturen kan dermed gi område et løft, selv om arkitekturen rundt ikke alltid er fra øverste hylle. 

– Hvorfor er slike prosjekter som Hovinbekken ellers viktig? 

– Det skaper identitet og sosiale møteplasser. Uansett bakgrunn, inntekt, førlighet og alder vil det oppleves som berikende å sette seg ned her ved vannet. Man får naturen tettere på hverdagslivet og mange får et målpunkt for både kortere og lengre turer. 

– Er det ting dere ikke har lykkes med?

– Alltid. Det går mer på levetid og detaljer i utførelsen. Og finjustering av kantsoner og høyder for flomnivåer. Når man ser at det gror igjen i fuger og bekken mange steder gror helt igjen, skulle jeg selvfølgelig ønske at vedlikeholdet var bedre. Men det er ikke vårt bord, men det er tydelig at det burde ha blitt brukt mer ressurser å drifte grøntarealene våre.

– Men ville man gjort dette annerledes i dag enn for ti år siden da dette ble planlagt? 

– Vi ville i dag vært enda mer rigid på plantevalg og ganske sikkert også puttet litt mer penger inn i anlegget for å få norsk stein i anlegget og ikke kinagranitt, som vi ser her. Og unngått trelemmer som lekker i overløpskummer.

Neste bekk ut

Hovinbekken er fortsatt ikke fullstendig åpnet. På det prisvinnende strekket vi tråkker opp, venter man på de siste utbyggingsprosjektene før man fullfører. Nedstrøms er bekken åpnet gjennom Jordal Idrettspark og årets nykommer Klosterenga. Lenger ned diskuteres det også åpning. 

For Gylseth og Bjørbekk & Lindheim er det imidlertid lenger oppstrøms man skuer. De har laget et skisseprosjekt for videre bekkeåpning gjennom Økern sentrum. Refstadparken ved Løren skole er under planlegging, og her skal også Refstadbekken løftes opp i dagen.  

– Dette er en bekk med mye mindre vannføring, men målet er også her å kunne gjøre fuktdraget til en berikelse for Økern- og Lørenbyen. Parken er også formet som en stor grønn skål som ved flom kan fylles opp og forhindre flom lenger ned i den planlagte Økernbyen. 

– Hva er hovedbegrunnelsen for å åpne bekkene? 

– Den ene er hydrologisk: At man øker den totale flomkapasiteten med nærmere 20 prosent og dermed demper flomrisikoen. Samt at man synliggjør vannveiene, slik at det er lettere å forstå at her går det et flomløp som man må ta hensyn til. 

Samtidig blir de åpne bekkene biologiske korridorer for planter og dyreliv i bylandskapet. Men det aller viktigste for Gylseth handler om sosial bærekraft, lokal identitet og livskvalitet. 

– At bekkedraget blir en viktig vandringsvei, og et samlingssted i Hovin-byggernes hverdagsliv. Som vi ser på disse leilighetene så er det klart at lyden av bekken gir noe annet enn lyden av trafikken på andre siden. Folk er villig til å betale mer for å komme nærmere naturen. 

Landskap som virker

Og i det vi avslutter intervjuet ved en tur gjennom Tiedemannsparken og ned til den lille Stålverksdammen er det som om de sosiale argumentene til Gylvseth utspiller seg i sanntid. Til tross for at det er en kjølig oktoberettermiddag er det et yrende liv av mødre, unger, katter, hunder, joggere og travle syklister. En mor viser sine barn ender til yrende glede, som om de er bestilte statister fra Hovinbekkens mange venner. 

– Hvordan er det å se at landskapet du har planlagt virker – også sosialt? 

– Som landskapsarkitekt er jo dette den aller beste tilbakemeldingen man kan få. Dette er mye viktigere enn å motta priser og diplomer. Å se at folk tar stedene i bruk, får eierskap til dem og at det yrer av liv hver gang man går her, gjør rett og slett bare godt for sjelen. 

Et lite spark til kommunen

Men Gylseth vil likevel avslutte med litt pirk: Det er kommunen, altså den samme som ga Bjørbekk & Lindheim pris, som har ansvaret for vedlikeholdet. Rett der vi har stoppet opp har en benk blitt kjørt skeiv av en avfallsbil for fire-fem år siden. 

– Vi har utfordringer med at kommunen ikke satser nok på drift. Kommunen setter alt bort til private driftere. Det kan sikkert være bra, men det er ingen som helt får sjela for å rette opp slike problemer. Ligger det ikke inne i arbeidsbeskrivelsen i driftsavtalen, blir ikke skaden rettet opp. Personlig ansvar og omtanke blir ikke belønnet. Min beskjed til politikerne er derfor at de må sette av mer penger til drift, og at de som drifter må få et personlig eierskap til stedene. Da blir det en bedre by for alle.