Agraff arkitektur AS

Hvilke oppgaver er det brukt flest timer på det siste året?
Konkurranseprosjektet studentboliger for SiT på Nardovegen, utført i samarbeid med Betonmast og Arkitekturfabrikken. Inkludert oppfølging med reguleringsarbeid etter at vi vant konkurransen.

Hvilke oppdragsgivere faktureres denne måneden?
Ei lang rekke (som vanlig), den største er Trondheim kommune, supplert med bl.a. Afry Norway, Malvik kommune, Hustadvika kommune, SiT, Betonmast Trøndelag, Ruta Entreprenør, Hent AS og ytterligere drøyt 50 ulike utbyggere, konsulenter og privatpersoner.

Hvilken eierstruktur har dere?
Aksjeselskap der alle ansatte tilbys eierskap etter ett år. Pr. i dag er det 15 eiere.

Hvilken organisasjonsstruktur har dere?
Først og fremst en flat struktur der alle ansatte tar prosjektlederansvar etter hvert som de opparbeider erfaring. Fire fagledere – to for arkitektur, to for landskap – koordinerer bemanning og akkvisisjon sammen med DL.

Minste pågående prosjekt i omsetning?
Tja, flere bittesmå rådgivingsprosjekt for tilbygg og slikt. Men det aller minste i omsetning er vel mulighetsstudien for ombygging av kontorfellesskapet vårt i Atelier Ilsvika som vi utfører på egentid.

Største pågående prosjekt i omsetning?
Det nevnte studentboligprosjektet i Nardovegen, rett sør for NTNU-campus: ca 850 nye studentboliger med mye fellesfunksjoner for Studentsamskipnaden SiT. Vi kaller prosjektet «Hjem 2.0».

Hva blir de viktigste satsingsområdene de neste to til tre årene?
Levere oppdrag som utvikler oss som arkitekter og bedrift, øke vår kunnskap og vårt nettverk. Styrke bedriften som et positivt og kreativt kraftsentrum, kompetansebygging og arbeidsmiljø. Hva skal være arkitektens rolle, spesielt i en naturkrise og klimakrise? Hvilket ansvar bør vi ta som samfunnsaktører? Hvilket ansvar har arkitekten som forvalter av hvordan arealressursene brukes og menneskers omgivelser utformes?

Hvilke debatter som omhandler arkitektur, er mest aktuelle der dere holder til?
Byutviklingsspørsmålene: Hvor skal vi bygge og hvor mye? Hvilke hensyn må vi ta til å bevare bygningsmiljøer, naturmiljø og landbruksjord? Hva er fornuftig fortetting, og hva er bare profittmaksimering i fortettingens navn? Hvorfor er nye utbyggingsområder ofte av så dårlig kvalitet og oppleves så lite vakre av byens beboere? Det er viktig at dette siste blir satt søkelys på og diskutert i allmennheten. Som faggruppe burde arkitektene være i første rekke, og ikke overlate denne kritikken til «Arkitekturopprøret» som er belemret med sitt nokså enøyde fiendebilde. Hvorfor tar ikke det offentlige mer ansvar for å få til kvalitet – noe som nødvendigvis krever å sette av ressurser til både god planlegging, fornuftige arbeidsvilkår og byggeri av høy kvalitet.

I hvilken grad påvirker klimaspørsmålet og utslippsmål hvordan dere arbeider i det daglige?
Klimakrav gir naturligvis føringer på det meste vi prosjekterer, på den ene eller andre måten. Men det som blir stadig tydeligere, er at vi ikke vil oppnå noen vesentlig bedring av den store naturkrisa vi er inne i med å bare telle CO2-avtrykk fra materialer og transport. Det blir tvingende nødvendig å redusere forbruk av både byggeareal, oppvarmet volum og nye materialer jeg vil si at naturkrisa bør være viktigere for oss enn det litt snevrere klimaspørsmålet.

Hvordan er organisasjonsgrad, samarbeid mellom ansatte og ledelse, arbeidsbetingelser og arbeidsforhold?
Lønnsforholdene er veldig transparente: Absolutt alle ansatte er på samme lønnsstige. Vi praktiserer ikke lønnstillegg for prosjektlederansvar o.l. Det er felles forhandling av lønn, et flertall av ansatte er medlemmer i Afag, men tillitsvalgt representerer alle ansatte uansett organisering. Vi følger tariffen mellom Afag og Arkitektbedriftene.

Suksesskriterier:
Et godt, morsomt og lite hierarkisk arbeidsmiljø, lav terskel for å samarbeide, be om hjelp og lære av hverandre. Godt samspill med våre oppdragsgivere, være rådgivere som faktisk løser problemene. Alltid være nysgjerrige og sultne på bedre løsninger.