Arkitektkontoret Amundsen AS

Hvilke oppgaver er det brukt flest timer på det siste året?

Siste året er det brukt flest timer på prosjekter knyttet til offentlige bygg og næringsbygg, deriblant rehabilitering av en kaserne for forsvaret, bygging av nytt hybelbygg for videregående-elever ved Bardufoss videregående skole, et større kombinasjonsbygg på Senja, samt en rekke reguleringsplaner i Tromsø og omegn.

Hvilke oppdragsgivere faktureres denne måneden?

Private aktører, næringsliv, totalentreprenører og offentlige kunder, cirka 40 ulike kunder.

Hvilken eierstruktur har dere?

Arkitektkontoret Amundsen er et AS, registret som et datterselskap gjennom et familieeid aksjeselskap. Daglig leder er største eier.

Hvilken organisasjonsstruktur har dere?

Prosjektene organiseres som team med to–fire personer, hvor også daglig leder deltar i de fleste teamene.

Minste pågående prosjekt i omsetning:

Vi deltar som ansvarlig søker og hjelper med arkitektprosjektering for et kunstverk som Tromsøkunstneren Marit Bockelie oppfører i den nye bydelen Vervet i Tromsø. Arbeidet gjøres gratis, som et bidrag til spleiselaget om å få oppført kunstverket.

Største pågående prosjekt i omsetning:

Største prosjekt inneværende år er restaureringen av en fredet kaserne i tidligere Maukstadmoen leir, nå Skjold leir. Vi har prosjekteringsgruppeledelse og arkitektfaglig ansvar for prosjektet, og kasernen en den tredje i rekken av kaserner vi har vært med på å rehabilitere. Kasernen er en del av en fredet militærleir bygget i etterkrigstiden.

Vårt kontor har spesialkompetanse på restaurering ved at to av våre arkitekter har utdannelse med fokus på kulturarv og transformasjon. Ombygging, rehabilitering og restaurering er oppgaver som kontoret typisk har hatt mange av, og derigjennom har opparbeidet oss omfattende erfaring med.

Hva blir de viktigste satsingsområdene de neste to til tre årene:

Vi tror bærekraftig materialbruk, ombruk og BIM blir enda viktigere temaer i tiden som kommer. Ombruk blir spesielt viktig for oss som har mange ombyggingsprosjekter. Vi håper bærekraftig materialbruk kommer til å bli enda viktigere i årene som kommer, det vil både øke kvaliteten på byggene som oppføres og gjøre at de lettere kan ombrukes. BIM blir enda viktigere for arkitekter å være gode på, for å opprettholde arkitektfaget som et naturlig omdreiningspunkt i prosjekter. I tillegg vil vi som alltid fokusere på å videreutvikle oss som arkitektkontor med fokus på prosesser, som vi vet gir bedre prosjekter.

Hvilke debatter som omhandler arkitektur er mest aktuelle der dere holder til?

Arealbruk samt fortetting av allerede utbygde boligområder er temaer som er aktuelle, og som vi gjerne skulle sett var diskutert og arbeidet enda mer med..

I hvilken grad påvirker klimaspørsmålet og utslippsmål hvordan dere arbeider i det daglige?

Kontoret er blitt miljøfyrtårnsertifisert i 2023. Vi jobber både med at ansatte og kunder skal bli mer bevisste på bærekraftspørsmål i våre prosjekter.

Hvordan er organisasjonsgrad, samarbeid mellom ansatte og ledelse, arbeidsbetingelser og arbeidsforhold?

Vi er medlem i Arkitektbedriftene, og følger betingelsene i tariffavtalene som AiN har med rbeidstakerorganisasjonene. Vi har 37,5 timers arbeidsuke og betalt lunsj. Vi holder med ujevne mellomrom fagfredag for faglig påfyll, med interne eller eksterne bidragsytere, har fredagspils og arbeider bevisst for å skape et godt og trygt arbeidsmiljø.

Suksesskriterier:

Vi tilnærmer oss prosjektene med åpenhet og nysgjerrighet, samt med en klar bevissthet om funksjon og praktiske løsninger. Vi er byggende arkitekter, vi liker å se at det vi tegner blir bygget og vi har inngående kunnskap om byggetekniske løsninger. Vi er opptatt av at husene skal tåle tidens tann, og at de tekniske løsningene gjør at husene tåler det tøffe nordnorske klimaet. Vi pleier å si at «husene skal stå ute om natta».

Vi er også veldig opptatt av og avhengig av et godt samarbeidsklima, hvor man viser hverandre respekt. Arkitekter, kunder, byggesaksbehandlere, byplanleggere og rådgivere fra andre faggrupper sitter alle i samme båt og skal opptre kollegialt. Når det gode samarbeidsklimaet er til stede, lykkes prosjektene oftere. Arkitekten som prosjekteringsgruppeleder er en rolle vi påtar oss så ofte vi kan, da får vi muligheten til å være med på å påvirke hvordan prosjektene utvikles i enda større grad.