LPO Arkitekter

Av Torgeir Holljen Thon

Publisert 02. januar 2023

Ansatte i arkitektkontor samlet i trapp

LPO Arkitekter var i september samlet på Sommerro, ett av deres prosjekter som ble ferdigstilt i 2022, til høstoppstart.

Foto: LPO Arkitekter

LPO Arkitekter vokser videre, og mener debattene rundt sirkulær byggepraksis, transformasjon, ombruk og gjenbruk er den mest aktuelle for faget.

Av Torgeir Holljen Thon

>

Timepris:

Vi er opptatt av å forsøke å få betalt for den verdien vi tilfører til våre kunder, både den arkitektoniske, bærekraftmessige og økonomiske verdien. Vi har i likhet med bransjen fortsatt mye å hente her. Vi ligger vel på timehonorerte prosjekter i området 0,3 til 0,4 ganger juristpris ... Vi forsøker noen ganger å være så spenstige at vi priser oss som en halv jurist.

Hvilke oppgaver er det brukt flest timer på det siste året?

Schweigaardsgate 15 i Oslo, et transformasjonsprosjekt av fredet bygg. Andre oppgaver vi bruker mye tid på, er planer og utredninger for byutvikling, og dessuten oppføring av nye bygg; både boliger, kontorer, næring, spesielle objekter og hotell.

Hvilke oppdragsgivere faktureresdenne måneden?

Entreprenører, offentlige aktører, private firmaer, eiendomsutviklere, samferdselsaktører og noen privatpersoner, men vi har kun kunder i Norge, inkludert Svalbard.

Hvilken eierstruktur har dere?

I tråd med den demokratiske tankegangen som alltid har preget LPOs prosjekter og kontorkultur, er LPO et aksjeselskap eid av de ansatte. Alle ansatte inviteres og oppfordres til å bli aksjeeiere i likeverdig partnerskap i firmaet etter et drøyt års ansettelse. Vi har p.t. 80 likeverdige eiere som eier 1,25 prosent hver.

Hvilken organisasjonsstruktur har dere?

LPO ledes av et styre på syv personer, alle ansatt i bedriften. Daglig leder og seks gruppeledere holder i driften og utviklingen av virksomheten.

Minste pågående prosjekt i omsetning?

Tak over trapp til bakstekjeller på Horgen, Nedre Heidal. Dette er et lite prosjekt, bare ca. 6 m2, men det er likevel et krevende prosjekt fordi det er tilbygg til en fredet bygning oppført i 1811 som står på et fredet gårdstun og er et av de mest autentiske og intakte tunene i Innlandet.

Største pågående prosjekt i omsetning?

Schweigaardsgate 15.

Hva blir de viktigste satsingsområdene de neste to til tre årene?

Som følge av taksonomiens inntog tenker vi at bærekraft kommer til å bli ytterligere vektlagt gjennom de produktene vi må forholde oss til, og som vi planlegger å videreutvikle i egen regi.

Hvilke debatter som omhandler arkitektur, er mest aktuelle der dere holder til?

Vi har de siste årene vært svært opptatt av hvordan vi kan bremse overforbruket av materialer og de utslippene et nytt bygg står for, kontra å gjenbruke det som allerede er bygget. Derfor er debattene rundt sirkulær byggepraksis, transformasjon, ombruk og gjenbruk det som vi mener er mest aktuelt.

I hvilken grad påvirker klimaspørsmålet og utslippsmål hvordan dere arbeider i det daglige?

LPO er en miljøfyrtårnbedrift og våre prosjekters miljømål måles jevnlig fra planfase til ferdig bygg, likesom vi må overvåke og måle miljøkrav til vår egen kontordrift. Hele kontoret er kurset i Breeam og deltar jevnlig på kurs og foredrag med temaer knyttet til miljø, gjenbruk og bærekraft. LPOs arbeidsoppgaver kan deles i to hovedoppgaver; arealplanoppgaver og byggeoppgaver. Miljøaspektene reflekteres av disse to nivåene i detaljering, men vil i mange tilfeller være sammenfallende. Kontoret har derfor utarbeidet en miljømanual som systematiserer miljømålene i hver enkelt fase fra overordnet plan via byggeprosjekt til byggeplass og drift.

Hvordan er organisasjonsgrad, samarbeid mellom ansatte og ledelse, arbeidsbetingelser og arbeidsforhold?

Vår kultur verdsetter demokratiske prosesser og stor medbestemmelse hvor vi gir alle fast ansatte mulighet til å bli likeverdige medeiere. I dag er vi 80 aksjonærer ut av totalt 113 ansatte. Våre betingelser er gode, og lønnsmessig har vi en stige fra 0 til 25 års ansiennitet der man uansett bakgrunn legges lønnsmessig inn på det erfaringstrinnet man har oppnådd i inn- eller utland.

Suksesskriterier:

Våre arkitekter forstår og praktiserer samspill – og har veldig gode erfaringer med denne praksisen basert på samarbeid, åpenhet og tillit. En viktig del av kvalitetsstyringen er at vi er tilgjengelige for – og hjelper hverandre, selv med små oppdrag. Vi har også etablert gode rutiner for informasjonsformidling, samhandling, kvalitetssikring og styring av prosjekter.

>
>
>
>
>
>
>
>