Åpent brev til de antikvariske myndigheter

Jeg ser til min store skuffelse at eneboligen i Frognerseterveien 24A skal rives og erstattes med tre boliger.

Kvalitet på høyeste nivå skal erstattes med tre arkitektonisk sett konvensjonelle hus.

Arkitekt Jon Kåre Schultz, som i 1970-årene tegnet og fikk oppført det eksisterende huset, var på samme tid medarbeider til arkitekt Sverre Fehn og har selv skapt arkitektur av samme klasse. Huset i Frognerseterveien 24A er et eksempel på den høye kvaliteten (imidlertid noe redusert av nye eiere).

At dette huset ikke har vært på Byantikvarens «gule liste», vitner om en mangel på oversikt eller kompetanse.

I forbindelse med at mitt eget hus, tegnet av Knut Knutsen, kom på den «gule listen», listet jeg opp i brev til Byantikvaren bygninger som ikke var representert, men som burde vært det. Dette var selvfølgelig en rent personlig mening og svært begrenset i omfang. Byantikvaren burde konsentrere seg om å beskytte kvalitet, noe det ikke er for mye av.

I sin tid var jeg formann i en komité i NAL som skulle premiere spesiell god arkitektur. Komiteen valgte blant annet Frognerseterveien 24A. Nå gikk min tid ut og ble overtatt av en ny komité med arkitekt Peter Butenschøn som leder. Han forkastet min innstilling av politiske grunner. Man skulle ikke gi priser til en vestkantbolig, det var sosialistisk sett forkastelig. Skulle man bedømme verdens kulturhistorie på samme måte, ville det neppe bli mye igjen.

Butenschøn gikk også løs på Sverre Fehns døveskole i Skådalen: Arkitekturen var ikke i overensstemmelse med hans politiske syn. Sett i dag, er dette ikke bare et destruktivt kultursyn, men også ganske naivt.

Så nå må Peter Butenschøn være fornøyd, han får revet en kulturbygning av beskjeden målestokk og får tre 30-millioners eneboliger i retur. Slik kan politisk drømmetilværelse ende i skikkelig destruksjon.

Hadde de nye bygningene vært av kvalitet, så kunne man kanskje akseptert dette som bare er bygget på pengespekulasjon. Men det er det ikke, stort verre kunne det ikke blitt, arkitekt Lorentz Gedde-Dahl står for de nye bygningene, og da vet man hvor klisjépreget det blir. Som han selv har sagt i et intervju, betraktes han i arkitektkretser som en prostituert. Jeg sier ikke annet enn at han er de nyrikes arkitekt. Jeg tror at Butenschøn kan ha mye å tenke over i denne sammenhengen.

Men ansvaret har til syvende og sist, Byantikvaren.

Et eksempel på manglende oversikt, er forholdet til arkitekt Wenche Selmers eget hus som nå er rettmessig fredet. Et par hundre meter unna i Gråkamveien 7c har hun tegnet og oppført et like viktig hus, og det står ikke engang på den «gule listen».