Meninger / Debatt
Nytt lavmål i arkitekturdebatten
Av Simen Høseggen
For meg opptrer en del av Arkitekturopprørets medlemmer mer som ivrige valper som bjeffer «klassisk» i stedet for «voff».
For meg opptrer en del av Arkitekturopprørets medlemmer mer som ivrige valper som bjeffer «klassisk» i stedet for «voff».
De logrer med halen, piler rundt, helt uredde for hvor de løper, hvem de tråkker på tærne, de sniffer ivrig på alt og bjeffer i vei. Det er søtt og en viktig del av frileken, men etterhvert må de lære seg både apport og sitt - for da får de godbit!
Og godbiten er at de blir lyttet mer til. Eller skal jeg si lyttet enda mer til, for en ny hudevalp tar jo fullstendig over i en familie når de kommer, bare se på fra Bølle til Bestevenn. Det er et herlig kaos!
Men etterhvert er det viktig at de stadig større valpene lærer seg hvordan man skal gå på tur, være med på jobben, og omgås andre – for da får de være med på mye mer! De blir lyttet mer til. Og så er det kjempeviktig at menneskene rundt lærer seg hvor tydelig man må være, at de gir nok av seg selv i lek og turer, og at de respekterer valpens behov for ro og alenetid også.
Jeg kunne fortsatt leeeeeenge med valpeanalogien, for det er så mye snålt som kommer fra Arkitekturopprøret som før var søtt og morsomt, som nå blir litt vanskeligere å håndtere, siden de begynner å vokse seg store.
Det virker nesten som om de ikke helt skjønner det selv; opprøret påvirker samtiden og arkitekturen veldig mye! Hallo? Se på nye forslag og reviderte tegninger for det ene bygget etter det andre i by etter by. Det er bueganger, pilastre i fasaden, det er bort med glass og aluminium og frem med gesimsbånd, teglstein og pene fasadedetaljer.
Og det blir masse fin arkitektur av det! Arkitekturopprøret er i partiprogrammer, det renner inn med betalende medlemmer og absolutt alle snakker om dem. Hvor mange arkitektkontorer kan skilte med det samme?
Jeg har hatt gleden av å snakke med den nye styrelederen i Arkitekturopprøret, Thomas Flemming, i podkasten min og han er jo som en stoisk kongepuddel i all sin sindighet, høflige og undrende imøtegåelse av mine tanker som «modernist».
Men så er det altså en rekke av Arkitekturopprørets medlemmer som insisterer på ilter og voldsom lek hvor det kan være vanskelig å skille om det er lek eller alvor i kampens hete. Sistemann ut der var vel Simen Høseggen som tegner et bilde av arkitekter som autoritære. Lek eller alvor?
Og så har vi Saher. Selve kongen av Arkitekturopprøret. En rottweiler i kommentarfeltet, med kledd som en adelsmann fra 1800-tallet når han åpner psykologisalongen sin hver morgen. Han møter jeg i podkasten neste uke – og jeg er jammen ikke sikker på om jeg skal ta med godbit eller munnkurv.
Men én ting er sikkert, kjære arkitekturopprør: Vi hører dere! Dere påvirker alle i denne store Vi-som-bygger-landet-familien masse – fra studenter som meg til de store etablerte – så la oss roe ned gnagingen og gå en fin tur rundt Sognsvann og leke og løpe og drømme om flott arkitektur fremover.
Sammen!
Meninger / Debatt
Av Simen Høseggen
Meninger / Debatt
Av Nancy Jøssang
Meninger / Debatt
Av Ole Knagenhjelm Lysne
Meninger / Debatt
Av Even Bakken
Meninger / Debatt
Av Bengt Carlson og Kyrre Sundal
Meninger / Debatt
Av Bruse Rognlien og Hanne Sophie Solhaug