Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Bør ikke arkitektutdanningen ta et større ansvar for å skolere opp dagens arkitektstudenter slik at de kan komme ut i bransjen og ta ledelsen i de digitale prosessene fra dag 1, spør murer og faglærer Ingolf Sundfør.
Bør ikke arkitektutdanningen ta et større ansvar for å skolere opp dagens arkitektstudenter slik at de kan komme ut i bransjen og ta ledelsen i de digitale prosessene fra dag 1, spør murer og faglærer Ingolf Sundfør.
Jeg er den heldig mottaker av Arkitektbedriftenes BIM-undersøkelse, en interessant og litt pussig lesing.
Det går fram av undersøkelsen at bedriftene ser på BIM som et nyttig, men i stor grad komplisert verktøy som tar mye tid. Veldig få nevner at å modellere med BIM er gøyalt, morsomt, interessant eller noe som gir dem noe.
De fleste arkitekter har alltid likt å tegne, særlig bygninger. Jeg er ikke arkitekt selv, men murer og nå lærer. Jeg begynte å tegne på papir og har fortsatt på digitale plattformer som Revit og Archicad. Dette gir en frihet til å skisse og endre ganske enkelt, og jeg synes det rett og slett er veldig gøyalt. At man i tillegg kan bruke de digitale modellene til mengdeuttak, samhandling med andre yrkesgrupper og kontroll i blant annet Solibri er jo en gigantisk bonus.
Til tross for dette synes entusiasmen for BIM-metodikk i undersøkelsen å være forsvinnende svak. De negative sidene ved BIM-metodikk trekkes tydelig fram: Komplisert, arbeidskrevende og at ekstraarbeidet det medfører ofte ikke en gang er betalt. Mitt inntrykk er at de som har svart (og det er vel egentlig de som har det nærmeste forholdet til BIM) stort sett synes at BIM om ikke et digitalt hår i suppa, så i hvertfall verken særlig givende eller skapende å jobbe med.
Skissing med BIM-verktøy blir særlig beskrevet som en krevende øvelse der man må oppdra kunde/tiltakshaver til å forstå at modellen ikke er ferdig, at det er mye arbeid med modell som gjenstår. Dette medfører nok riktighet, men det er jo akkurat det skissing er. En skissemodell er en mulighet til på pedagogisk vis å forklare kunde/tiltakshaver hva som må til for å få utviklet modellen til et mer modent stadium. Og klarer man å la kunde/tiltakshaver vandre i modell enten på skjerm eller VR, er man garantert reelle og gyldige tilbakemeldinger i god tid.
Det åpenbare problemet er etter mitt syn kompetanse og utdanning. Under en tredel svarer at bedriften har nok kunnskap for BIM-prosjektering i framtida. Så spørres det videre om etterutdanning i BIM, der svarer omtrent 1/6 at det finnes relevant etterutdanning i BIM. Andelen som opplever at nyutdannete arkitekter er i stand til å levere BIM er halvparten av dette igjen, omtrent 1/12. Men selv om det åpenbart er mangel på BIM-kompetanse, er det kun tre, fire som svarer som dette: «Bim bør i større grad bli en del av arkitektutdanningen.» og «det er manglende kompetanse blant mange nyutdannet og unge arkitekter». Ser de ca 500 respondentene ikke elefanten i rommet?
Jeg må spørre: Ville det ikke vært naturlig at de unge som kommer rett fra arkitektutdannelsen og som er digitalt innfødte drar dette toget? Det holder ikke å være god på Tik Tok og iPad. Å lære seg BIM-metodikk er ikke noe man kan lese seg til, forstå eller sanse. Bør ikke arkitektutdanningen ta et større ansvar for å skolere opp dagens arkitektstudenter slik at de kan komme ut i bransjen og ta ledelsen i de digitale prosessene fra dag 1? Jeg bare spør.
Meninger / Debatt
Av Anders Moen Hagalisletto
Meninger / Debatt
Av Even Bakken
Meninger / Debatt
Av Øystein Aurlien
Meninger / Debatt
Av Tobine Rasmussen, Hans Karsten Myhre og Pieter Paul Furnée
Meninger / Debatt
Av Ørjan Tynkkynen
Meninger / Debatt
Av Hans Jacob Hansteen