Meninger / Debatt
Arkitektenes nye rolle
Av Aase Hogfeldt-Eskevik
Arkitektens ansvar er å levere høy arkitekturkvalitet og påse at det blir prosjektert og levert i henhold til bærekraftige kvaliteter, skriver Team Bærekraft i LINK Arkitektur.
Arkitektens ansvar er å levere høy arkitekturkvalitet og påse at det blir prosjektert og levert i henhold til bærekraftige kvaliteter, skriver Team Bærekraft i LINK Arkitektur.
Aase Hogfeldt-Eskevik hos Riksantikvaren stiller spørsmål om hvordan den nye bærekraftige arkitektrollen ser ut, og hvordan arkitekten må forholde seg til den sirkulære tidsalderen og bidra til større fokus på ombruk.
Vi er glade for at det settes fokus på arkitektens rolle i den bærekraftige utviklingen og spesifikt innen sirkulær arkitektur og ombruk.
I dag rives om lag 22 000 bygninger i Norge hvert år, selv med fullt brukbare bygningskomponenter og lenger levetid igjen. Dersom vi tar vare på materialer fremfor å kaste de, reduseres klimagassutslipp og ressurser. Ressurser som brukes på ny har opptil 99 % mindre utslipp enn nyprodusert.
Bærekraft handler ikke lenger om å sikre minst mulig klimaavtrykk, men å oppnå størst mulig bærekraftseffekt for de ressursene man har. Det krever et strukturert grep innen bærekraftig utvikling og verdiskapning i prosjektene. Det er arkitektens rolle – og ansvar.
Kjernen til omstilling ligger i å bryte mønstre og faktisk ha vilje til å ta i bruk de bærekraftige løsningene fremfor bare å skrive eller snakke om det. Heldigvis vil EUs taksonomi påvirke aktører innen bygg og eiendom til økt investering i bærekraftige prosjekter.
Og heldigvis er det nå innført lovpålagt krav om ombrukskartlegging i Tek17; nå må yrkesbygg og boligblokker ombrukskartlegges før riving. Så gjelder det «bare» å legge en god plan for bruk av ressursene etterpå. Det hjelper jo lite med en ombrukskartlegging hvis man ikke faktisk ombruker ressursene.
Forutsetningen for god ombrukskartlegging er kunnskap om lovkrav og betingelser. En ombrukskartlegging innledes med screening av eksisterende konstruksjon og teknikk før jakten på de gode ombruksskattene kan begynne. Bygningselementene må kategoriseres i en matrise basert på kriterier for god standard, høy restlevetid, god kvalitet, enkel demontering, god fleksibilitet og grad av innebygd energi. Funnene beskrives i en rapport med en anbefaling for videre prosjektering av ombrukbare ressurser. Og, ja, dette er arkitektens rolle.
En slik ombrukskartlegging har til hensikt å få oversikt over elementer som kan ombrukes med formål å øke graden av gjenvinning i prosjektene.
En god sirkulær arkitekturstrategi kan bidra til at eiendomsutviklere og byggherrer når sine miljømål og at prosjekter reduserer sitt klimaavtrykk og miljøbelastning. Med sirkulær materialhåndtering kan man bidra til å løse materialrelaterte forsynings-, miljø- og helseproblemer.
Avgjørende for dette er konsekvent implementering av sirkulære prinsipper. Sirkulær arkitektur sikrer bevaring, oppgradering og aktivering av eksisterende bygningsmasse og tar utgangspunkt i bygningen som et materiallager og en ressursbank.
Materialer som er svært godt egnet til ombruk er betong og bærende konstruksjoner, himlingsplater, sanitærporselen, belysning, isolasjon, vinduer og dører, fasadeelementer, takstein, belegningsstein, naturstein, betongheller samt ventilasjonssystemer.
Komponentene som kan gjenbrukes vil variere ut fra behov i markedet. Men en bevisstgjøring av hva som er ressurser framfor avfall i et bygg, er viktig å kunne få kartlagt systematisk for å jobbe mot klare miljømål.
Arkitekten kan hjelpe kunden å tenke enda lenger, ikke bare innenfor de lovpålagte kravene, men som en del av et bærekraftprogram eller til en sertifisering.
I LINK definerte vi arkitektens bærekraftrolle for et års tid tilbake: «Vi skal være arkitekten bak og regissøren av verdiskapende prosjekter av høy arkitekturkvalitet som skal lede til en positiv påvirkning på sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft».
Det innebærer å bidra med tiltak som gir mest effekt til de globale bærekraftsmålene. Med en gjennomtenkt sirkulær strategi og et ombrukskonsept kan arkitekten hjelpe eiendomsaktører å utvikle bærekraftige prosjekter som styrker deres attraktivitet blant kunder og finansierende.
Det gjelder å ta ansvar for bruk av ressurser og fremtidsrettet steds- og byutvikling. Med hensiktsmessige ombruksprinsipper kan det legges til rette for fremtidige kostnadsbesparelser samtidig som det leveres unike arkitektoniske kvaliteter av høy estetikk.
Arkitektens rolle er å levere høy arkitekturkvalitet og påse at det blir prosjektert og levert i henhold til bærekraftige kvaliteter. Det er ikke bare vår rolle – det er vårt ansvar!
Meninger / Debatt
Av Aase Hogfeldt-Eskevik
Meninger / Debatt
Av Tamina Sheriffdeen Rauf
Meninger / Debatt
Av Sverre Landmark
Meninger / Debatt
Av Jorunn Tharaldsen
Meninger / Debatt
Av Gamlebyen Beboerforening
Meninger / Debatt
Av Øystein Grønning og Gerrit Mosebach