Meninger / Debatt
Hva betyr egentlig «områdeutnyttelse»?
Av Rasmus Reinvang
Arkitekter i infrastruktur
Det finnes mange tekniske eksempler på arkitekter og ingeniører har samarbeidet. Vi arkitekter må ta ansvar også i disse prosjektene og bli med, uansett om det er et stort og sexy eller lite og usexy prosjekt, skriver Even Bakken.
Av Even Bakken
Det finnes mange tekniske eksempler på arkitekter og ingeniører har samarbeidet. Vi arkitekter må ta ansvar også i disse prosjektene og bli med, uansett om det er et stort og sexy eller lite og usexy prosjekt, skriver Even Bakken.
Av Even Bakken
Even Bakken er landskapsarkitekt og gruppeleder for park og uterom i Norconsult.
Foto: privatSom landskapsarkitekt utdannet ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet på Ås, var det ingen selvfølge at jeg skulle ende opp med å jobbe i rådgiverselskap. Som mange andre startet jeg arbeidslivet på et landskapsarkitektkontor. Men etter seks måneder fant jeg ut at jeg skulle en annen vei med faget. En åpning skulle gi meg mulighet til å gå fra en ren arkitektbedrift til en arkitektur- og ingeniørbedrift.
I forrige uke satt jeg i auditoriet i DEG 8 midt i Barcode og hørte arkitekten og direktøren i PBE Stein Kolstø, også omtalt som «Fjordbygeneral», som nå i sommer går av med pensjon. Han satt spor i meg med et enkelt, men svært godt råd: «Ikke undervurdere jobben med teknisk infrastuktur. Får vi som samfunn til dette så gir det rom for den gode arkitekturen i byene våre».
Det var kloke ord fra en erfaren stemme som har hatt mye påvirkningskraft i utviklingen av hovedstaden. Kanskje en selvfølge for noen, men en viktig påminnelse for meg selv og andre.
Ingeniørene våre bidrar i by- og stedsutviklingen vår på så mange måter, men holder likevel en lav profil. Etter mine ni år som landskapsarkitekt har jeg selv fått oppleve hvordan de tekniske løsningene våre over, og gjerne under bakken gir forutsetninger og plass til gode liv i både byggene og landskapet vårt.
Når vi som arkitekter deltar i prosjekteringsrommet til de tekniske infrastrukturprosjektene, er det fordi de også er med på å sette spor i landskapet og samfunnet vårt. Vi må passe på å bruke stemmen vår rundt bordet i disse samfunnskritiske prosjektene – og kanskje burde flere ingeniørrådgivere bli med ut fra det interne rommet og delta i større grad i byutviklingsdebatten.
Det er mange tekniske infrastrukturprosjekter som gjør samfunnet til det bedre. La meg prøve å bare trekke frem tre personlige favoritter som jeg mener bygger et samfunn for fremtiden, og som igjen gir plass og flere muligheter for bygde miljø med høy arkitektonisk kvalitet og mer jobb til oss arkitekter.
Forurenset vann som ressurs
Fjordene våre er under press og nye vann og avløpsanlegg må på plass for å redde Oslofjorden. Det har heldigvis Statsforvalteren satt på agendaen. Et av disse anleggene er Alvim renseanlegg, et samarbeid mellom Sarpsborg og Fredrikstad kommune.
Med et hjerte som banker for fjorden, er jeg glad for at det nye, moderne anlegget skal, i tillegg til å rense vannet, utnytte biogass fra kloakken til elproduksjon; fremtidig utnytte varmen i avløpsvannet for mulig fjernvarme; utnytte fosfor i avløpsvannet som en ressurs og minimere bruk av kjemikalier. Den nye teknologien bidrar også til å rense utløpsvannet for mikroplast og medisinrester til alle sin store begeistring og glede for fjorden.
Byutviklingen som snudde
Hva hadde Oslos fjordbyutvikling vært uten tunnelene sine. Omleggingen av E18 med de tre tunnelene Ekebergtunnelen (1995), Operatunnelen (2010) og Festningstunnelen(1990) har endret byen radikalt.
Bilene har flyttet under jorden for å gi plass til en by som hadde vendt ryggen til fjorden, men som nå har tatt en 180 grader. Og selv om det sies at alle veier fører til Rom er det fortsatt sånn at 70.000 biler er innom Operatunnelen daglig. Enkelt regnet er det 25 milioner bilturer i året vi slipper i byens kjerne.
Bergensere i felles tog
Trollbussen eller trolleybussene tok ikke helt av, men det gjorde til de grader Bybanen i Bergen. Bergenserne er kjent for å ta på lang sløyfe når de står og går i tog. Og det er lett å la seg begeistre når man sitter der og de fine stedsnavnene med egne melodier leses opp på ekte Bærgensk.
Banen tar med seg daglig 66.500 passasjerer på reise gjennom Vestlandets hovedstad. Prosjektet har både tilgjengeliggjort byen for flere, gitt rom for utvikling og vekst, blitt en bidragsyter til lokalstedsutvikling og åpnet bekk på dens vei. Så får vi bare håpe at Bybanen snart lander på Bryggen…
Alle disse prosjektene er tekniske eksempler hvor arkitekter og ingeniører har samarbeidet. Vi arkitekter må ta ansvar også i disse prosjektene og bli med, uansett om det er et stort og sexy eller lite og usexy prosjektet er.
Under en panelsamtale på DOGAs frokostmøte denne våren om «byutviklingens nye superhelter» kom påstanden at det er de rådgivende ingeniørselskapene som er gode på å bygge vei som vinner alle byromsoppgavene våre og at det er en utfordring.
Ja, konsulentselskaper er gode på vei og gater, men jeg vil påstå at fagpersoner i arkitektur og ingeniørselskaper også kan være gode på form, byrom, fellesskap og natur, og vinner derfor også av og til de oppgavene i skarp konkurranse med andre. Og da ofte i et tverrfaglig team. Noen ganger er det en fordel og også ha tekniske infrastrukturprosjekter på CV-en.
Og til professoren med hvitt hår som en gang sa til studenten på Ås at det var et svik for fagstanden å jobbe på et ingeniørkontor vil jeg si: Heldigvis går verden fremover – også arkitekters mulighet til å påvirke og forme samfunnet vårt til det bedre i alle våre stillinger og roller.
