Arkitektkonkurranse for fremtiden

Bærekraft og Arkitekturens hus

Vi har allerede gjort det mest bærekraftige valget vi kan ta, ved å ta vare på den eksisterende bebyggelsen. I tillegg ønsker vi at prosjektet i størst mulig grad tar utgangspunkt i gjenbruk. Dette innebærer at man skal vurdere nødvendighet av alle inngrep, uavhengig om de er store eller små.

I programmet står det: «Helhetlig tenkning for miljø, sirkularitet, gjenbruk og ombruk skal være integrert del av besvarelsen, der man tilstreber reduserte klimagassutslipp, miljøvennlige materialer og styrking av det biologiske mangfoldet samt håndtering av overvann i utearealet.»

En tilstandsrapport ligger vedlagt konkurransen, og den gir en mer detaljert beskrivelse av hva som må skiftes ut. Det er for eksempel ikke fungerende ventilasjon i store deler av bygget i dag. Om noen av delene eller materialet kan gjenbrukes er opp til deltagere å vurdere.

Det tas sikte på at prosjektet skal videreutvikles som et Futurebuilt-prosjekt, men om målsettingene er for tydelige på dette stadiet, vil det kunne begrense innovasjon.

Vi ønsker å være et forbildeprosjekt på flere måter, og vi vet alle at høye miljøambisjoner ofte har en merkostnad, men kan lønne seg på sikt. I alle byggeprosjekter så handler bærekraft også om å finne balanse mellom ambisjoner og økonomi – ellers blir det ikke noe av.

Tverrfaglighet

Mange arkitekter har kompetanse som går ut over den tradisjonelle arkitektrollen, både når det gjelder sosial bærekraft, miljømessig bærekraft eller kompetanse om kulturminner. Deltagerne i konkurransen står fritt til å vurdere hvilken kompetanse de behøver i teamet, det være seg en ingeniør eller en kunstner.

Det har i dag blitt en forventning til store sammensatte team i gjennomføring av konkurranser, ofte argumentert med at de er nødvendige for å utvikle bærekraftige prosjekter. I en konkurranse hvor en skal velge utgangspunkt for videre utvikling, så er ikke det nødvendigvis det riktige svaret. Man kan da bli for opptatt av tekniske detaljer før man har tenkt nok på helhet.

En del av det å jobbe med prosjektet handler også om å bedømme når det er riktig å involvere hvilken kompetanse og ressursbruk knyttet til den.

Juryen vil i sitt arbeid innhente spesialkompetanse der det er nødvendig, det være seg innen energi, kulturminnevern eller driftsmodeller.

Hvor setter man grensen for å være ung?

Konkurranseformatet er en balanse mellom ulike hensyn, og disse har vært gjenstand for nøye vurdering. Det var viktig for oss at konkurransen er åpen og anonym i begge faser. I en vanlig prekvalifisering ville det ha blitt vanskelig å bedømme uten at team, erfaring og meritter er kjent for oss og dermed veier tungt – og da ville vi ikke ha fått frem nye stemmer på den måten vi ønsker.

Valgt løsning kombinerer i størst mulig grad et genuint ønske om å bidra til at en ny generasjon løftes fram, veid opp mot de kvalifikasjoner vi mener er nødvendig for å løse oppgaven.

Konkurransen er ikke åpen for studenter, fordi vi må ha et team som kan gå rett inn i jobben med å prosjektere, og har den kompetansen som trengs i et forprosjekt med denne kompleksiteten. 

Vi har valgt å holde oss til 40 år, som også Wildcard og Europan bruker i sine kriterier for å skille de unge fra de etablerte.