Arkitekturen må ikke forsvinne i Nasjonalmuseet!

Norsk Arkitekturmuseums Venner ble stiftet i 1994 for å bidra til Arkitekturmuseets virksomhet. Arkitekturmuseet har siden blitt en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Styret i Arkitekturmuseets venneforening er urolig for hvordan Nasjonalmuseet behandler arkitekturen, både i sine utstillinger og i sin forskning. Dette er blitt tydelig etter åpningen av museet på Vestbanen der arkitekturen er altfor dårlig representert. Behovet for å følge med på hva som skjer blir heller ikke mindre i perioden framover når det skal ansettes ny direktør for museet. Vi har tidligere erfart at direktørskifter har en tendens til å bli etterfulgt av en runde med omorganisering av den faglige virksomheten.

Hvem i arkitekturmiljøet er best i stand til å påta seg rollen som vaktbikkje og faglig motstemme mot Nasjonalmuseets prioriteringer? Kan venneforeningen fylle denne rollen?

Styret i foreningen mener at Stiftelsen Arkitekturmuseet kan være et bedre valg. Stiftelsen forvalter eiendomsretten til den samlingen som var i Arkitekturmuseets eie da museet ble innlemmet i Nasjonalmuseet i 2003. Dette eierskapet gir stiftelsen rett til å oppnevne ett av medlemmene i Nasjonalmuseets styre. Styrerepresentasjonen gir stiftelsen en formell posisjon vis a vis Nasjonalmuseet.

Og ikke bare det. Da stiftelsen ble opprettet i 2003, ble det inngått en avtale mellom Stiftelsen Arkitektmuseet og Kulturdepartementet som forplikter Nasjonalmuseet til en bred virksomhet som skal styrke arkitekturens plass i museet, blant annet med faste og temporære utstillinger. Stiftelsen bør utnytte denne posisjonen til å innta en mer aktiv rolle enn den har hatt hittil i de 20 årene den har eksistert.

Alle de tre arkitektorganisasjonene, NAL, NLA og NIL, er representert i stiftelsens styre. Om organisasjonene bestemmer at de tre lederne skal ta plass i stiftelsens styre, vil det sende et klart og tydelig signal om hvilken betydning det samlete arkitektmiljøet legger i Nasjonalmuseet.