Arkitekturens fremtid avhenger av en bredere definisjon av kreativitet

Den nåværende opptaksprosessen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er mangelfull i sitt snevre fokus på modellbyggingsferdigheter og estetikk, og overser andre vesentlige egenskaper for å lykkes som arkitekt. Denne begrensede tilnærmingen hindrer mangfold og klarer ikke å møte moderne samfunnsutfordringer, inkludert helse, sikkerhet, kultur og bærekraft.

Uten en mer helhetlig og inkluderende tilnærming til opptak vil AHO slite med å tilpasse seg skiftende perspektiver og bidra effektivt til Norges design- og arkitekturmiljø. En uavhengig kvalitetssikringsmekanisme er nødvendig for å sikre ansvarlighet og forbedre utdanningsmodellen.

Opptaksprosessen til arkitektstudiet bør ikke basere seg utelukkende på modellbyggingskompetanse og estetikk for å vurdere søkernes kreativitet. Selv om dette er viktige egenskaper for arkitekter å ha, er ikke det de eneste som er nødvendige for å lykkes innen arkitekturfeltet i det 21. århundre.

Arkitektur handler ikke bare om estetikk, men også om helse, sikkerhet, kultur, sosialisering, den enkeltes behov, respekt for naturen og bærekraftig utvikling - alt dette er vesentlige hensyn i en designprosess. Ved kun å vurdere søkere basert på den visuelle delen av arkitekturen reflektert gjennom modeller og bilder, overser opptaksprosessen ved AHO personer som kan ha andre verdifulle egenskaper som kan bidra til deres suksess som arkitekter, som kunnskap om arkitekturhistorie og -teori, kommunikasjonsevner, problemløsningsferdigheter, samarbeidsevner, oppmerksomhet overfor detaljer, tidsstyringsferdigheter, tekniske ferdigheter, kunnskap om bærekraft, tilpasningsevne.

Et snevert fokus på modellbygging og tegneferdigheter, uten å ta hensyn til andre relevante egenskaper, kan føre til en mangelfull vurdering av søkerens potensial som arkitekt. Uten en omfattende forståelse av en søkers kunnskap og kompetanse, samt et helhetlig syn på deres evner, kan det hende at vurderingen ikke nøyaktig gjenspeiler deres virkelige potensial.

I opptaksprøven fra 2022 er evnene til å se ulike muligheter på stedet, leve seg inn i stedet, utvikle og formidle en idé, formgi og uttrykke en forestilling om rom blant kriteriene som nevnes. Ingen av dem er matematisk målbare da de er basert på personlige oppfatninger og evalueringer.

Kreativitet er et subjektivt begrep, da det er basert på personlig tolkning og uttrykk. Det en person synes er kreativt, blir kanskje ikke sett på som det av en annen person. I tillegg kan definisjonen av kreativitet variere avhengig av konteksten og feltet den brukes på. Derfor er det ikke mulig å måle kreativitet objektivt.

I AHOs opptaksprosess får søkerne en poengsum mellom 1 og 120, ut fra en helhetsvurdering av en person i forhold til design og arkitektur. Å tildele en poengsum til et individ, som reduserer og forenkler deres komplekse egenskaper og evner til en enkelt tallverdi, kan sees på som problematisk.

Uten klare retningslinjer og forklaringer/begrunnelser, er det vanskelig for søkerne å forstå hvordan deres poengsum ble bestemt. Kontrasten mellom tyngden av den uformelle vurderingen, som foregår på skolen bak lukkede dører i løpet av svært kort tid, og den formelle vurderingen, som er beregning av karakterer fra videregående skole over en periode på tre år fremstår uforholdsmessig.

Videre kan fjernarbeidsordninger by på utfordringer når det gjelder å overvåke og evaluere søkernes ytelse, og muligens gi rom for juks eller ekstern bistand. Dette kan skape ujevn konkurranse for de som ikke har tilgang til et nettverk av design og arkitektonisk kunnskap og ekspertise. Oppgaven er også svært tidkrevende og krever materialer som søkerne må kjøpe, noe som kan være en barriere for noen søkere som ikke har tid eller ressurser til å fullføre oppgaven.

For å skape et sterkt og mangfoldig arkitektmiljø i Norge som kan bidra på nasjonalt og internasjonalt nivå, er det nødvendig at AHO har en mer helhetlig og inkluderende tilnærming til opptaksprosessen. Dette betyr å vurdere et bredere spekter av kvaliteter og egenskaper hos søkere, i stedet for å stole utelukkende på modellbyggingsferdigheter og estetikk.

I dag begrenser opptaksprosessen ved AHO mangfoldet, noe som påvirker deres evne til å håndtere manglene i utdanningsmodellene negativt. Denne modellen viser motstand mot demokratisering i design og arkitektur, og har et snevert syn på hva design og arkitektur bør være i dagens samfunn. AHO sliter med å tilpasse seg skiftende perspektiver.

For å forbedre kvaliteten på opptak og utdanningsmodellen som er nødvendig for å møte dagens utfordringer, er det avgjørende å implementere en uavhengig kvalitetssikringsmekanisme som har makt til å holde AHO ansvarlig.

Uten klare forventninger og en kontrollmekanisme på plass kan ikke AHO bidra aktivt til utviklingen av Norges design- og arkitekturmiljø.