Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Arkitekturopprøret: Vi må snakke om det som er bak fasaden
Det ensidige fokuset på eksteriør og fasade trekker oppmerksomheten bort fra det som betyr mest i folks hverdag, skriver Trond Ramsøskar.
Av Trond Ramsøskar
Det ensidige fokuset på eksteriør og fasade trekker oppmerksomheten bort fra det som betyr mest i folks hverdag, skriver Trond Ramsøskar.
Av Trond Ramsøskar
Trond Ramsøskar, interiørarkitekt MNIL i Monn Interior Architects.
Foto: privatDet er høy temperatur i debatten om moderne arkitektur. Mye er sagt om fasadeutforming, utvendig materialbruk og hvordan mennesker påvirkes av de fysiske omgivelsene de ferdes i. Men er det tilstrekkelig å se på fasadene når vi skal vurdere hva som er god og mindre god arkitektur?
De fleste av oss opplever byggene fra innsiden. Det er der vi bor, lever og arbeider. I det offentlige ordskiftet sies det lite eller ingenting om innvendig bokvalitet, innvendig materialbruk eller interiørenes effekt på dem som bor i boligene eller jobber på kontorene. Det er på høy tid at vi begynner å snakke også om det som befinner seg bak fasadene.
Det betyr at interiørarkitektene må på banen tidligere og i høyere grad enn hittil. Det er de som har spisskompetanse på brukerbehov, arealutnyttelse og smarte løsninger. Det er de som kjenner ulike segmenters prioriteringer og raskt identifiserer udekkede behov.
Bedre konseptutvikling
I nybolig-markedet møter kjøperne som regel standard planløsninger med så mange soverom som det er mulig å få plass til (også når målgruppen er godt voksne, uten hjemmeboende barn). De tilbys altfor ofte standard parkett, enkle kjøkkenløsninger, enkle fliser og liten fleksibilitet med henhold til valg. I sum er det hele ganske likt og gjenkjennbart fra det ene prosjektet til det andre.
Det samme gjelder fellesarealene, det vil si inngangspartier, trapperom og korridorer. Spennende løsninger finner man rett og slett ikke, fordi boligutviklerne ønsker å treffe alle målgrupper samtidig fremfor å tilby egenart og variasjon.
Skal vi komme dette til livs, er det behov for langt grundigere segmentering. Det mangler ikke på analyser og kundeinnsikt, men det virker som om kunnskapen ikke når frem til tegnebordet. Målet må være å bruke den til å skape konsepter som omfatter absolutt alle sider av det enkelte prosjektet – fra fasade til innvendige løsninger. Arkitektene (også interiørarkitektene!) og boligutviklerne må skape leiligheter og fellesarealer som hele veien samsvarer med de ønskede kjøpergruppenes identitet og foretrukne stil.
Tydelige konsepter der fellesarealene behandles som en konseptuell forlengelse av boligkjøpernes fremtidige hjem vil i seg selv skape variasjon inne i byggene. Den utvendige (og utskjelte) monotonien kan reduseres ved hjelp av farger og materialer som er forskjellige fra bygningskropp til bygningskropp eller fra inngangsparti til inngangsparti.
Ikke spørsmål om stygt eller pent
Diskusjonen om moderne arkitektur engasjerer bredt, og temaet reduseres ofte til et spørsmål om hvilke fasader som er stygge og hvilke som er pene. Det er altfor enkelt – vi må snakke om hva som er monotont og upersonlig og hva som er tilstrekkelig variert til å tilføre positiv verdi både innvendig og utvendig.
Hvordan kan et boligbygg tilpasses til eksisterende bebyggelse, stedets karakter og brukernes identitet? Det spørsmålet er komplekst, men la oss starte med innsiden av bygget – det som befinner seg bak fasaden.
