Behov for å nytenke turistvegprosjektet

Omstillingen til energilandskap

Den stadig mer akutte klima- og miljøsituasjonen stiller nye krav til fremtidens infrastrukturprosjekter. Innenfor de nærmeste årene skal det bygges vindmølleparker, solcelleanlegg og batteriparker i Norge. Dette vil skje i stort omfang. Studio Tavare mener at vi må kalle det som skal komme for et nytt landskap. Et energilandskap.

Med turistvegprosjektene har arkitektfagene vist hva vi kan tilføre den tunge, grå infrastrukturen som veiene våre utgjør i landskapet. Fremtidens nye, tunge infrastruktur er energilandskapet.

Hittil er energilandskapet i hovedsak utredet og formgitt ut fra miljøfaglige, økonomiske og tekniske hensyn. Akkurat slik veiene, parkeringsfasilitetene og rasteplassene ble det i sin tid. Det var før turistvegsprosjektet gjorde det synlig hva som var mulig med en nasjonal satsning og arkitektstanden på laget. Energilandskapene vil snart komme til å definere det norske landskapet på nye måter og i stor skala. Det vil påvirke vårt natursyn og vår selvforståelse.

Mest sannsynlig er energilandskapet ikke noe vi og turistene tar bilde av. 

Gi oss nye utfordringer, så vi kan vise hva vi kan

Utfordringene vi står overfor nå krever at vi skaper mer enn smykker som tiltrekker besøkende. Det massive omfanget av fremtidens energilandskap krever at man i planleggingsarbeidet og utformingen har klare mål for design, estetikk, opplevelsesverdi og turistpotensial, lik det vi har sett i turistvegprosjektene. Men, fremover alt må det også stilles høyere krav til forankring i lokalmiljøet, en bredere landskapsanalyse og forståelse.

Fosen-aksjonistene har vist oss at et landskap ikke bare er et terreng, og at et landskap inkluderer forholdet mellom mennesket og naturen. Et utvidet landskapsbegrep hvor historisk innsikt, ulike gruppers opplevelse av tilhørighet og eksisterende bruk gjøres operasjonelt, må med helt fra konsekvensutredningen til anleggsplanen.

Ellers vil de bærekraftige ambisjonene til internasjonale selskap og energilandskapet ende med å rasere den lokale naturen og hverdagslandskapet.

Alt dette borer rett ned i landskapsarkitektenes kjernekompetanse, så lenge arkitektur ikke er toalettanlegg av «høy visuell kvalitet» og landskapsarkitektene nøyer seg med å beskrive revegetasjonsplaner for vindmøllenes anleggsveier. Det er synd for alle parter å redusere arkitektfagenes bidrag til dette.

Fordi energilandskapet vil utgjøre landsomfattende infrastruktur, mener vi det er nødvendig at grunnleggende analyser, strategier og prosjektrammer bygger på samme solide organisering som Nasjonale Turistveger har hatt.

Statens Vegvesen kan i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nytenke Nasjonale Turistveger slik at prosjektene blir aktuelle for fremtiden. Samtidig bør man fornye ambisjonen om at unge, nyetablerte og små kontor kan vise storsamfunnet og verden hva som er mulig med høye og brede miljøkrav. Gjerne i ny drakt som: Nasjonale Energilandskap.

Det vil være fornuftig energibruk.