«Blame game» er dårlig byutvikling

Maktkampen

Når en by utvikles, er det et resultat av mange parallelle prosesser. Arkitektene tegner innenfor rammer satt av politikere, utbyggere, tekniske forskrifter og økonomiske realiteter. Byutvikling er et komplekst samspill, der arkitekten bare er én av flere brikker.

Det blir derfor for enkelt å si at arkitektene har skylden for hvordan byen ser ut, slik Høyres bystyrerepresentant Arve Juritzen nylig gjorde. Det blir også for enkelt å si, som Maria Inês Correia gjør i Arkitektur, at arkitektene ikke har nok makt.

Begge påstandene forsterker en foreldet idé om den allmektige arkitekten som enten må holdes tilbake eller gis mer spillerom.

Arkitekter og utviklere må i stedet jobbe sammen med helheten: alt fra politiske føringer til handlingsrom og økonomisk gjennomføringskraft, og ikke minst hvordan arkitekturen står seg over tid og blir attraktiv for alle som skal bruke byggene.

Dette krever bedre lagarbeid, ikke mer makt til ett fag eller en aktør. Det handler om å stå opp for kvalitet, med en ydmykhet for at ikke alt alltid kan prioriteres. Like viktig er det å lytte til faglige råd.

Vi må kunne diskutere faget vårt uten å havne i en diskusjon om det er utbyggere eller arkitekter som har skylden for dårlig arkitektur. Mange av OMA (Oslo Metropolitan Area) sine medlemmer har stor påvirkning på bybildet, og vi ønsker å anerkjenne og være oss dette ansvaret bevisst.

Fasadefokus

Byutvikling skjer i epoker, og byggene bærer preg av samtiden. Mye av det som er bygget de siste årene har fått kritikk for å være grått og monotont. Nå ser vi en motreaksjon, preget av variasjon og farger.

Men variasjon og farger i seg selv gir ikke nødvendigvis bedre arkitektur. Det blir for lettvint å tegne inn tilfeldige sprang i høyder og fargesetting for å skape noe «annerledes». Like lite som det holder å peke på hva vi liker, enten det er nytt eller gammelt, og ende opp med en form for fasadekartotek, løsrevet fra alt annet arkitektur handler om.

Vi må gå dypere: Hva skaper gode nabolag? Hvordan står byggene seg over tid? Hvordan kombinerer vi estetikk, funksjon, økonomi og klimaansvar?

Vi vet at transformasjon, gode materialer, gjennomtenkte planløsninger og god tilpasning til omgivelsene ofte er kostnadsdrivende. Samtidig må vi unngå at kvalitetsarkitektur kun blir mulig i de mest kostbare prosjektene. Hvordan kan vi bygge bedre uten at det blir dyrere? Heller enn å henge oss opp i fasade, må arkitektur bedømmes etter kvalitetskriterier som helhetlig nabolagsutvikling, bokvalitet, fleksibilitet, levetid og materialbruk. Og selvfølgelig må vi tørre å snakke om estetikk – men på en faglig forankret måte, ikke basert på tilfeldige stilpreferanser.

Arkitektur er en viktig del av stedsidentitet. Som utviklere og arkitekter må vi være ydmyke for lokalbefolkningens holdninger og kompleksiteten i de områdene vi tegner og bygger i. Samtidig må vi tørre å komme med gode og fremtidsrettede svar. Det er dette arkitektur handler om. 

Samtale for en bedre by

Blame game er dårlig byutvikling. Arkitekter og utviklere trenger hverken mer makt eller mindre ansvar, og vi løser ikke utfordringene i byutviklingen ved å gjøre det til en maktkamp. 

Vi trenger derfor en ny tilnærming, der arkitektur og byutvikling diskuteres med forståelse for kompleksiteten i prosessene som ligger bak. Uten bortforklaringer om TEK eller bærekraft, men heller en tydeligere samtale om de reelle avveiningene som må tas.

I OMA har vi god erfaring med å samle ulike aktører rundt bordet. For eksempel i dialogen med Plan- og bygningsetaten om kommuneplanens arealdel. Her har vi diskutert hvordan arkitektoniske kvaliteter kan sikres gjennom plan- og byggesaksprosesser, hvordan prioriteringer bør forankres og hvordan vi kan skape større eierskap til arkitekturen som faktisk bygges. Vi ser til andre byer med gode verktøy for inspirasjon, men ønsker å bidra til en mer Oslo spesifikk modell, og derfor har vi opprettet en egen ressursgruppe for arkitektur.

Fordi OMA jobber på tvers av verdikjeder og roller, kan ressursgruppen bidra i spørsmål som hva vi legger i arkitektonisk kvalitet, hvordan arkitektoniske ideer best ivaretas, hvordan vi best kommuniserer og involverer, og hvordan vi håndterer prioriteringer og økonomi på en måte som gagner byen.  

Det handler på mange måter om en ny rolleforståelse for både arkitekt og utvikler for å svare bedre på spørsmålene vi stilles overfor; det være seg klima, estetikk, demokratisering og involvering. 

Det er disse problemstillingene vi skal ta tak i.