Boligutvikling med en bredere hensikt: Interiørarkitektene må inn fra første stund

Samfunnet stiller høyere krav til utbyggingsprosjekter enn tidligere. Det er nødvendig at ulike faggrupper samarbeider tettere.

Av Nicole D. Emblem

Samfunnet stiller høyere krav til utbyggingsprosjekter enn tidligere. Det er nødvendig at ulike faggrupper samarbeider tettere.

Av Nicole D. Emblem

Nicole Emblem er interiørarkitekt MNIL i Monn interiørarkitekter.

Foto: privat

Samfunnet stiller høyere krav til utbyggingsprosjekter enn tidligere. Det er nødvendig at ulike faggrupper samarbeider tettere. Ikke minst må interiørarkitektene få en tydeligere rolle.

Et byggeprosjekt er alltid større enn seg selv. Dypest sett dreier det seg om å utvikle et nabolag. Prosjektet må settes inn i sin rette sammenheng, og utbyggeren må forstå hva som skal til for å få det til å fungere kommersielt, sosialt og estetisk sett. Prosjektet er langt mer enn bare bygningsmassen.

Sosialt perspektiv

Det er mennesker som skaper dynamikk, og boligprosjektet må derfor legge til rette for liv og inkludering, både inne og ute.

Innvendige fellesarealer har i mange tilfeller forbedringspotensial og må få høyere prioritet. De må gi identitet til prosjektet og fungere som møteplasser der beboerne får lyst til å oppholde seg. Utvendig bør det være et mål at nabolaget skal tiltrekke seg folk. Boligprosjektet må derfor planlegges slik at det fyller ut støket det ligger i, enten dette er landlig eller urbant.

Det urbane prosjektet bør bidra til levende byliv, bl.a. ved hjelp av aktivitet i førsteetasjene, en sjarmerende kafé, grønne lunger samt fasader, sittesoner og gå-soner med variert preg.

For prosjekter utenfor urbane områder gjelder det samme, men løsningene må selvsagt tilpasses, enten det er snakk om sjø, fjell eller landlige omgivelser.

I et utvidet perspektiv bør boligprosjektet forsøke å tilføre kvaliteter som strøket mangler og som alle som ferdes der vil verdsette. Et variert miljø gir avkastning i form av tilfredse beboere og områder som skiller seg positivt ut.

Estetisk perspektiv

Arkitekturopprøret er den beste indikasjonen på at estetikk opptar flere enn tidligere. Interessen omfatter mer enn prosjektets fasader.

Beslutninger påvirkes av førsteinntrykk, ikke minst ved boligkjøp. Prosjektet må være estetisk tiltalende og utløse positive følelser. I motsatt fall risikerer man at potensielle kjøpere snur i døren – i alle fall mentalt sett.

Estetikk assosieres gjerne først og fremst med det visuelle, men begrepet dekker langt mer enn dette. Det handler om å skape et miljø som appellerer til alle sanser og til følelser og tanker. Estetiske inntrykk er avgjørende for trivselen og påvirker selvsagt også verdivurderingen av prosjektet.

Med god estetikk tiltrekkes flere mennesker. Boligprosjektet skiller seg ut og får et forsprang på andre prosjekter der estetikk ikke er vektlagt på samme måte.

Konklusjon

Boligprosjektet er langt mer enn bygningsmassen. Det må tilføre kvaliteter som gir merverdi kommersielt, sosialt og estetisk sett, og det må dekke både samfunnets og individets behov.

Vi snakker om boligutvikling med en bredere hensikt: å skape varige kvaliteter som fremmer både fellesskap og livskvalitet for alle. Skal dette lykkes, er interiørarkitekten en av de viktigste premissleverandørene.