Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Butenschøns stedsforvirring
– Det er et hovedproblem i Butenschøns ytringer. Det finnes ikke noe nabolag å hensynta der Voldsløkka skole ligger, skriver Erling Fossen.
Av Erling Fossen
– Det er et hovedproblem i Butenschøns ytringer. Det finnes ikke noe nabolag å hensynta der Voldsløkka skole ligger, skriver Erling Fossen.
Av Erling Fossen
Bydoktor Erling Fossen.
Foto: privatPeter Butenchøn har steget ned fra sitt Sinaiberg og overlevert sine steintavler til oss vanlig dødelige. Der står det at Voldsløkka skole som arkitektur representerer et overgrep mot stedet. At Kjetil Rolness har ytret seg i de samme baner er han ikke bare inneforstått med, men får også et høflige nikk i hans steintavler.
Om Voldsløkka skole er god arkitektur eller ikke, verken kan eller vil jeg som samfunnsgeograf svare på. Mitt anliggende er å se på de stedlige kvalitetene som Voldsløkka skole er en del av. Butenschøn spør egentlig viktige spørsmål: «Hvordan føyes store nye bygg inn i et nabolag? Bør ikke nye bygg videreutvikle områdets kvaliteter og den stedlige tilhørigheten? Er det virkelig nødvendig å fornedre og forkaste alt som tidligere er bygget for å fremtre som moderne?» Før han selv – inspirert av den tidligere nevnte karaokesangeren – karakteriserer Voldsløkka skole som «depot for Wagnergruppen».
Det er et hovedproblem i Butenschøns ytringer. Det finnes ikke noe nabolag å hensynta der Voldsløkka skole ligger. På tre av fire sider ligger det kun friluftsarealer med fotballbaner, buldreområder, skatehall og andre apparater for fysisk utfoldelse. På den andre siden av Uelands gt. ligger Nic Waals institutt, en nylig oppført barnehage og et brakkelignende produksjonslokale for Pizzabakeren med FruktHagen som uskjønn leietaker. Nord for Voldsløkka skole ligger også produksjonslokaler for Peppes Pizza. Det må være firemannsboligene i Bredo Stabells vei – oppført av Tåsen byggeselskap med arkitekt Henning Klouman – Butenschøn må sikte til som nabolaget. Men med en skjebnens ironi har ikke denne gaten en gang utspring i Uelands gate.
Uelands gate er den egentlige skillelinjen mellom øst og vest i Oslo helt til den glir over i Tåsenveien rett ved Voldsløkka skole. Voldsløkka har et klart definert bruksområde for «østkant-kidza», mens villaene på vestsiden trekker seg tilsvarende tilbake fra den buldrende kakafonien av lyder fra den fysiske utfoldelsen. Området der vestkanten slutter og østkanten begynner her oppe er en demilitær sone – et ikke-sted – som ingen har tatt ansvar for. Den svake brakkeligende senterdannelsen bestående av PizzaBakeren og Peppes Pizza må ha sett dagens lys fordi ingen bryr seg. Kanskje representerer Voldsløkka skole det første eneste målpunktet i området, som nyere prosjekter må forholde seg til.
Jeg gleder meg til Butenschøn skal anmelde også de kommende prosjektene. Vil han da spørre seg det samme: «Bør ikke nye bygg videreutvikle områdets kvaliteter og den stedlige tilhørigheten?»
