Bydoktorens nærsyn

Voldsløkka er omkranset av Biskop Heuchs vei i nord, Bergens gate i øst, Stavangergata i syd og Uelands gata i vest. I nord har veiløpene benevnelsen vei, mens de tre andre har benevnelsen gate. Dette indikerer at området ligger i et sjikt som utgjør et skille mellom et mer urbant område ned mot sentrum og et mer landlig preget hagebyområde opp mot marka.

Hagebyområdet i nord ble planlagt i forbindelse med Sognsvannsbanen innviet i 1934. Man skulle bo nær skogen og kunne ta trikken til jobben og byen. Bebyggelsen ble planlagt i forbindelse med topografien og det naturlige fallet ned mot byen. Dette fallet ga mulighet for boliger med utsikt og veiløp med fine utsyn over byen og fjorden. Carl Grøndahls veis løp i nord-sydlig retning har til nå hatt et vakkert skue utover bylandskapet. I dag er den frie utsikten fylt av et stort dominerende volum – Voldsløkka skole.

Peter Butenschøn etterspør bedre planlegging og spør hvordan man skal føye nye bygg inn i nabolag. Hvordan skal en slik utbygging planlegges i forhold til omkringliggende kulturmiljøer som hagebyen i nord?

Analyser som beskriver tilliggende områder og deres stedlige kvaliteter bør ligge til grunn og være et utgangspunkt for formgivning av ny arkitektur. Hvilke verdier bør tas vare på og hvorfor? Undersøkelser vil kunne få frem eksisterende kvaliteter i området, både på bygning og bynivå. Hva ble bygget og hvorfor? Hvilke hensyn ble tatt og hvordan kan dette spille inn i videre utvikling? Hva er karakteriserende elementer i de ulike områdene, hvordan samvirker disse og hvordan kan det nye bygges i relasjon til det eksisterende?

Voldsløkka var båndlagt for boligbebyggelse i flere år på grunn av en mulig jernbane/ringbane som var planlagt her på slutten av 1800-tallet. Først i 1936/37 anla kommunen idrettsplasser og en mer urban Uelandsgate ble koblet på Tåsenveien.

I dag fungerer dette som et generøst fellesrom med både organisert og uorganisert idrett, i området mellom marka og sentrum.

Av annen bebyggelse som rammer inn området er blant annet fire høyblokker i øst, bygget i årene 1948-50 med tilsammen 165 leiligheter (ark E. Smith Berentsen) og en tidligere margarinfabrikk som er ombygget til barnehage. Den nye skolen er bygget til en eldre industribygning – en sementfabrikk, som er pusset opp og ivaretatt som en del av anlegget.

Om dette er en vellykket løsning på kobling av ny og eksisterende bebyggelse, er et annet spørsmål.

På Voldsløkka er det stor skala og et stort himmelrom. Å bygge høye volumer er kanskje mulig. Men hvor er det åpent for å bygge høyt og hvor skal man ligge lavt i en kontekstuell sammenheng? Hvor skal felles utsikter ivaretas? Dette må analyseres i et større helhetlig bilde og ikke begrenses til den nærliggende bebyggelse/gate.

Når det gjelder plasseringen av den nye skolen, synes det ikke å være foretatt slike analyser. Den nye skolen er plassert på et av de minst egnete stedene for et større volum, sett i forhold til nabolaget i nord. Dette har ført til et tap for et betydelig nabolag. Om noen er i tvil, kan man ta en tur opp Carl Grøndahls vei.