Meninger / Debatt
Arkitektkonkurranse for fremtiden
Av Oda Ellensdatter Solberg og Adnan Harambasic
De ufeilbarlige eierne av Arkitektenes hus
Hvis ikke NAL og OAF, som eier Arkitektenes hus, skal kunne gå foran med et forbildeprosjekt på vegne av vår egen fagbransje, hvem skal vi da overlate det til? skriver Magnus Ravlo Stokke.
Av Magnus Ravlo Stokke
Hvis ikke NAL og OAF, som eier Arkitektenes hus, skal kunne gå foran med et forbildeprosjekt på vegne av vår egen fagbransje, hvem skal vi da overlate det til? skriver Magnus Ravlo Stokke.
Av Magnus Ravlo Stokke
Magnus Ravlo Stokke (43) er MNAL Student Master i Arkitektur på AHO.
Foto: privatStyret i Arkitektenes hus eiendom, eid av NAL og OAF, avfeier all kritikk knyttet til utlysningen av arkitektkonkurransen om husets framtid. De har rett og slett gjort alt riktig – og det må man jo bare ta av seg hatten for. Men er det noe i kritikken de kanskje burde tatt inn over seg?
Hovedkritikken følger to spor:
1) Det skal leveres idé/konsept, men det skal ikke redegjøres for hva slags team som skal gjennomføre dette.
2) Ambisjonene knyttet til bærekraft er for vage.
NAL og OAF avfeier kritikken om å ikke be om hva slags team som skal stå bak konseptet med at «I en konkurranse hvor en skal velge utgangspunkt for videre utvikling, så er ikke det nødvendigvis det riktige svaret [sammensatte team]. Man kan da bli for opptatt av tekniske detaljer før man har tenkt nok på helhet».
Når det gjelder bærekraftskritikken, skriver NAL og OAF at det ønsker å være et forbildeprosjekt og at «det tas sikte på at prosjektet skal videreutvikles som et Futurebuilt-prosjekt, men om målsettingene er for tydelige på dette stadiet, vil det kunne begrense innovasjon». For, som de forklarer, «i alle byggeprosjekter så handler bærekraft også om å finne balanse mellom ambisjoner og økonomi – ellers blir det ikke noe av».
I stort sett alle byggeprosjekter leser man noe eller mye om miljøambisjoner, det hører med i tiden vi lever i. Men svært få bygg klarer å skape linken mellom en holistisk bærekraft og økonomi. Det er rett og slett for dyrt å gjenbruke og transformere og skape lønnsomhet i bygget.
Kristian August gate 13 er et forbildeprosjekt vi har hørt og lært mye om på AHO. Men i erfaringsrapporten som vurderer økonomien i prosjektet med hensyn til ombruk, er konklusjonen klar: «ombruk kan ha gitt økte kostnader sammenlignet med nye bygningsdeler».
Så når NAL og OAF selv flagger at vektingen mellom ambisjon og økonomi må balanseres, så kan det leses som en fallitterklæring knyttet til bærekraftsnivået i et nytt Arkitektenes hus. Det kommer rett og slett an på om det blir for dyrt eller ei. Derfor vil de heller ikke forplikte seg at det skal være et Futurebuilt-prosjekt.
Hvis ikke Arkitektenes hus eiendom, ved hovedeierne Oslo arkitektforening og Norske arkitekters landsforbund, skal kunne gå foran med et forbildeprosjekt på vegne av vår egen fagbransje, hvem skal vi da overlate det til?
Og det tar oss til teamet: For hvorfor er ikke nettopp team og bred tverrfaglighet relevant i innledende runder av et slikt prosjekt – all den tid økonomien er det springende punktet i hvorvidt bærekraftsambisjonen blir gjennomført?
Når vi har sluttgjennomganger her på AHO, går vi studenter ofte i forsvar når sensor kommer med kritikk eller peker på svakheter i prosjektene våre. Og vår respons er som regel et ensporet forsvar av vår egen løsning - ofte hjulpet av lite søvn den siste uken.
Men mon tro om læringen var større, dersom vi innimellom lyttet til kritikken og tok det med oss videre i det livslange læringsløpet arkitektur tross alt er? Mon tro det, kjære NAL og OAF i Arkitektenes hus eiendom?
