– Det arkitektbransjen trenger er rammer for kvalitet, mener Lala Tøyen

Det er ikke bare veldig frustrerende ikke å kunne delta – men også dypt problematisk at man lager offentlige anbud og rammeavtaler som ekskluderer mindre kontorer og miljøer som er viktige og ofte nytenkende premissleverandører på områdene. Ambisjonen om kvalitet, variasjon, mangfold og bredde bør selvfølgelig bli ivaretatt når offentlige oppgaver skal løses og hele byens nabolag utvikles gjennom utforming avveier, gater og byrom. Men ikke minst må man sikre at kreative løsninger og kompetanser kan settes i spill, og at de beste får mulighet for å bidra til byens planlegging.

Resultatet av offentlige anskaffelsene er altså ikke bare et konkurransefortrinn for de store. Men det gjør det også svært vanskelig for unge, nyetablerte og mindre uavhengige kontorer å få oppgaver. Og vi trenger at flere starter kontor og bygger frie, utforskende fagmiljøer, vi trenger tilfang av nye tanker, vi trenger at små og mellomstore kontorer får utvikle seg videre og bidra til å løse oppgavene som tilhører felleskapet. Vi trenger det utprøvende, rare, vakre og overraskende og vi mener at det offentlige med sine innkjøpsordninger går glipp av muligheten til å benytte seg av kompetanse utenfor sfæren til de store aktørene i markedet. Noe som er med på å svekke både konkurransen og resultatet, og gjør det mindre attraktivt å starte opp nye virksomheter.

Det er etter vårt syn både dårlig arkitekturpolitikk og dårlig næringspolitikk. Det må vi jobbe for å unngå. Derfor har vi i vår gjentatte ganger forsøkt å få politikerne i tale på området og invitert byråd for byutvikling og byråd for miljø og samferdsel til samtale rundt rammevilkår. Uten at vi har fått noe svar.

Vi mener at Oslo kommune har et ansvar, men også mulighet, til å lage tilbud som inviterer til innovasjon og nyskaping. Det finnes gode eksempler på det, for eksempel den siste rammeavtalen som Eiendom- og byfornyelsesetaten (EBY) lyste ut. Det var et eksempel på en anskaffelse om vektla oppgaveforståelse og kvalitet og i tillegg hadde som mål å kvalifisere en gruppe med ulike typer kontorer og miljøer. Som grunnlag for en rammeavtale synliggjorde den en ambisjon om kvalitet. Det ønsker vi oss mer av!

Vi ønsker å bidra til å en diskusjon rundt rammevilkår og går gjerne sammen med både politikere og de fagpolitiske organisasjonene og plattformene (OAF, OAT, NAL, NLA, AB med flere) for å få det på dagsorden.

Og vi ønsker å bidra til nye løsninger! Et eksempel hvor vi fikk anledning til det var under Oslo arkitekturtriennale, som ble arrangert i høst under tittelen Oppdrag nabolag. Her ble det stilt ut og diskuterte en rekke eksempler på mulighetene som ligger i bruk av byrom, gater og veier. Et av eksemplene var Mobilitetsvisjonen «Gaten som nabolag» som ble utviklet av Lala Tøyen, Jaja Architects, Sweco og Oslo arkitekturtriennale. Mobilitetsvisjonen viser hvordan en ny organisering og bruk av gater og veier kan skape muligheter for et markant grønnere Oslo, med færre biler og sterkere bokvaliteter.  

Men for å kunne bidra må man få mulighet til å delta og det krever offentlige anbud og innkjøp som legger til rette for kvalitet, nyskaping ­– gjerne på tvers av organisasjoner, kompetanse og arbeidskultur! Ellers kan dagligvarekjedens logikk true med å dominere fullstendig hele den bygde virkeligheten også – og gjesp! Så kjedelig det kan bli.

Tirsdag 22. august debatterer Tone Selmer-Olsen og Lala Tøyen temaet videre i Arkitektenes hus, med blant andre Siri Legernes i Rambøll, NAL-president Adnan Harambasic og arkitekt Stian Schjelderup. Mer informasjon her. Velkommen!