Det er ikke landskapsarkitektene som ikke kan «fargelegge»

Siste nummeret av Arkitektur er heldigvis mer enn et forord som vekker debatt, skriver NLA-president Pål Dixon Sandberg.

Av Pål Dixon Sandberg

Siste nummeret av Arkitektur er heldigvis mer enn et forord som vekker debatt, skriver NLA-president Pål Dixon Sandberg.

Av Pål Dixon Sandberg

Pål Dixon Sandberg er landskapsarkitekt og president i NLA.

Foto: privat

Forsida til Arkitektur og lederen signert Gaute Brochmann har vekket debatt. Sett med fandens briller, kiles den inn mellom ribbeina på ei faggruppe som kjemper iherdig mot stempelet som «de som fargelegger i siste runde av prosjektene».

Samtidig serverer Brochmann en lissepasning. Å planlegge med landskapet som utgangspunkt er naturligvis langt mer enn fargelegging, og med naturkompetansen har landskapsarkitekturfaget en helt sentral rolle i dag og i framtida.

At Brochmann mener at landskapsarkitekter bærer kompetansen om natur i det offentlige rom, og at både arkitekter og landskapsarkitekter bør anerkjenne at dette er et av de viktigste bidragene fra landskapsarkitekturen er fint.

Norske landskapsarkitekters forening (NLA) er enig og tar oppfordringen om å bli enda tydeligere!

All den tid mennesker og vann er i bevegelse vil landskapsarkitektur handle om mer enn vegetasjon, og det er ingen uting. Nå er flere opptatt av å ta naturen tilbake til byene. Både fordi naturen er viktig i seg selv og fordi den gir oss mennesker livsnødvendige goder. Det er i dag synlig for flere at landskapsarkitekten er en designer som «bygger broer» mellom natur og kultur.

Landskapsarkitekturen fasiliterer og leder vei i den klimavennlige samfunnsutviklingen med blågrønne løsninger, natur i by, bevaring av natur og naturrestaurering. Og vi gjør det sammen med en masse andre fagfolk og spesialister.

Årets temanummer om landskap fokuserer på naturen i landskapsarkitekturen. Dette er en god spissing for et magasinformat, og vi håper flere enn landskapsarkitektene leser nummeret. Det gir oss en anledning til å utfordre faggrupper og prosesser der vi i dag har utfordringer med å nå gjennom med vår kunnskap. Fortsatt settes det ikke av nok plass i planleggingen til dette, og mange ser dessverre det grønne aspektet som strøsselet på kaka.

Siste nummeret av Arkitektur er heldigvis mer enn et forord som vekker debatt. Prosjektene, intervjuene og drøftingene vi kan lese i årets temanummer går i dybden på noen av nyansene rundt hva vi mener når vi snakker om natur. Magasinet bidrar til en bredere kunnskap. Denne kunnskapen skal vi bruke til å sikre at «bynatur» ikke kun blir et vakkert «klistremerke» på prospektet for trendens skyld, men at den får plass og gir oss reell økologisk og helsemessig verdi.