Det haster med vern av Ruseløkkaskogen

Når du først står ved skogen, føles det som om du har forlatt byen bak deg og trådt inn i en helt annen verden. Du blir umiddelbart møtt av en atmosfære av stillhet og frisk luft. Det er som om trærne visker beroligende ord til deg og inviterer deg til å ta deg tid til å puste dypt og virkelig koble av.

Ruseløkkaskogen har variert plante- og dyreliv. Mens du sitter ved eller vandrer forbi, kan du beundre de vakre blomstene som pryder skogbunnen om våren og sommeren. Skogen er for tett til at du kan entre den. Du kan spotte små fugler som leker og hopper mellom trærne, og hvis du er heldig, kan du til og med få øye på det vakreste byliv av dem alle – ungdom som svermer. Det er som om naturen her har skapt sitt eget orkester for å ønske deg velkommen til Ruseløkkaskogen.

En av de mest fantastiske tingene med Ruseløkkaskogen er at den gir rom for rekreasjon og avslapning. Her kan du finne små benker og sitteplasser spredt rundt omkring, perfekt for å slå seg ned med en god bok eller bare nyte stillheten og lyden av bladene som rasler i vinden. Skogen er et sted hvor tiden synes å gå litt saktere, og hvor du virkelig kan koble av fra hverdagens stress og mas i den vestlige delen av Oslo sentrum.

Viktig lunge

I tillegg til å være et fristed for mennesker og dyr, er Ruseløkkaskogen også en viktig lunge for byen. Den bidrar til å rense luften og redusere støyforurensningen fra 12-trikken og suset fra Munkedamsveien. Skogen er et eksempel på hvordan natur og urbanitet kan eksistere side om side og skape en harmonisk balanse.

Ruseløkkaskogen er virkelig en gave til Oslo og innbyggerne. Den minner oss om viktigheten av å verne om og ta vare på naturen midt i en travel by. Den gir oss muligheten til å koble av, gjenopplade og finne indre fred i en ellers hektisk hverdag. Få har lagt merke til skogen, men neste gang du trenger et pust i bakken og et øyeblikk med naturlig skjønnhet, ta turen til Ruseløkkaskogen og la deg bli fortryllet av dens enestående sjarm.

Historien om Ruseløkkaskogen er utrolig interessant. Da et av byggene som ble rehabilitert (Cort Adelers gate 33) og fikk tilbygg, ble det opparbeidet park-kvaliteter flere steder på hjørnet av Cort Adelers gate og Ruseløkkveien. Skogen ble aldri planlagt, mens alle de andre park-kvalitetene er nøye beplantet i en botanisk plan.

Ruseløkkaskogen fikk to gaver da plassen ble oppgradert: Stål og god jord. Siden har det ikke skjedd noe fra menneskehender. Skogen har plantet seg uten noen innblanding, utover sporadiske ryddeøkter fra nabolagets ivrige skogvoktere. Det som er interessant er at det i nettopp Ruseløkkveien er brukt noen hundre millioner på å øke kvaliteten for alle som går der. Men akkurat i Ruseløkkaskogen er naturen skapt av seg selv.

Forvaltningsloven fungerer ikke i Miljødirektoratet

Status 2022 var at Ruseløkkaskogen er det grønneste stedet mellom Rådhusplassen, Slottsparken, Aker brygge og Solli plass. I år er skogen enda grønnere og villere. Dette er så fantastisk at lokale aktivister sendte «Søknad om vern som naturreservat» til Miljødirektoratet den 17. juni 2022. Brevet ble journalført 12. juli samme år, og har siden ligget til gulning i en skuff i en kjeller på Brattørkaia.

Forvaltningsloven er krystallklar på at Miljødirektoratet må svare på søknaden: «Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig». Uforholdsmessig lang tid inntraff i fjor høst.

Lørdag 17. juni 2023 er det gått ett år siden initiativet, og dagen markeres lokalt på Ruseløkka foran Ruseløkkaskogen. Natur i by er viktig, og her er Miljødirektoratet så saktearbeidende, at skogen står i fare for at den blir fjernet av en ivrig etat eller andre som ikke liker skog i byen. Vernet av Ruseløkkaskogen er også viktig presedens for fremtidige grøntområder som blir vakre, blir en lunge i byen, og som tilfører vakker skog der ingen kunne tro at det kunne vokse en vakker skog. I en tid hvor landskapsarkitekter og byplanleggere snakker mye om «rewilding», er Ruseløkkaskogen et rimelig tiltak for bedre byøkologi og grønne byrom som allerede er et referanseprosjekt.

Dette er en mulighet for miljødirektør Ellen Hambro om å svare på hva som skjer med Forvaltningsloven i eget direktorat, men det er også fint om denne viktige lille skogen får en avklaring om Ruseløkkaskogen blir et naturreservat for alltid.