Dropp utbygging i Bestumkilen – tilbakefør våtmark og elvedelta!

Om vi skal redde Ålegresset og resten av livet i fjorden skjer redningsaksjonen gjennom tiltak både på land og i vann. 

Utbygging og privatisering i strandsonen får ofte negativ omtale grunnet begrensningene det legger for offentlig tilgjengelighet, men det handler vel så mye om tapte naturverdier og nøkkelhabitat for dyrelivet.

Sjølyst Marina er etablert på en over 50 000m² stor fylling i utløpet til Hoffselva. På fyllingen renner Hoffselva ut i en kanal, men går vi 100 år tilbake i tid lå det et brakkvannsdelta innerst i Bestumkilen. Den 10 km lange elven med kilder fra både Holmenkollen og Vettakollen er ikke alene om å møte Oslofjorden i en kanal. Faktisk er det ingen av Oslo sine 9 hovedelver med utløp i fjorden som i dag har et intakt elvedelta. Elvene er lagt i rør eller kanalisert. 

Så hvorfor skal vi bry oss om et elvedelta midt i byen, hvor interessekonfliktene allerede er store, og utbyggerne snart står klar med første spadetak?

Ifølge det internasjonale naturpanelet er endret arealbruk den største trusselen mot det biologiske mangfoldet, og på landsbasis er elvedelta en truet naturtype. I landskapet der elv og fjord møtes oppstår det unike naturverdier, med et mangfold av arter og naturtyper som strandeng på land og ålegrasenger i vann. For fugler utgjør elvedelta et nøkkelområde som hekkeplass og rasteplass. For sjøørret og torsk er det et viktig område for næring og oppvekst. Nå trues naturtypen i stor grad av kanalisering og nedbygging.

Oslo er Norges mest artsrike kommune, det må være en motivasjon til å ivareta og videreutvikle. Hvordan ser fremtiden ut om Oslo tenker byutvikling fra torskeyngel og hettemåken sitt perspektiv? 

Nesten ukentlig kan vi lese dystre spådommer om den økologiske tilstanden i Oslofjorden. En tilbakeføring av Bestumkilen som våtmarksområde vil gjeninnføre tapte leveområder, men også kunne fungere som en buffersone mot sjøen. Når strandsonen i stor grad består av harde flater med bebyggelse, infrastruktur og kaianlegg forsvinner vegetasjonsbeltet mellom land og sjø. Et areal som kan bidra med naturlig filtrering av overvann ved nedbør og flom.

Uten disse buffersonene langs bekkeløp og strandsone gjør vi det veldig enkelt for forurenset overvann å finne veien direkte til fjorden. 

Om vi setter naturens egenverdi opp mot storsamfunnets ønske om utvikling, vil naturen ofte tape. Alternativene som fremmer folkepark i Bestumkilen til fordel for byfortetting omtales i en uttalelse fra PBE som utfordrende grunnet et svakt økonomisk grunnlag. Det er altså for kostbart å alene etablere grøntarealer og friområder. Torskeyngelen betaler ikke husleie, og har ikke boliglån i DNB, men hvordan måler vi den økonomiske gevinsten av en friskere fjord?

Om vi skal ta naturavtalen på alvor, og restaurere 30 prosent av tapt natur innen 2030 må naturens egenverdi løftes frem. Utviklingen av Skøyen og Bestumkilen er en viktig debatt om naturen sin rolle i byen. 50 000 m²  med asfalt kan bli til 50 000 m² med våtmark. For å håndtere klimakrise og tap av biologisk mangfold må vi ha bedre samspill mellom mennesker og natur. Det handler også om vår egen livskvalitet, naturverdier gir oss attraktive og gode boområder som kommer hele byen til nytte.

Hvorfor ikke starte med et delta midt i byen, og skape den neste store attraksjonen i fjordbyen. Både for mennesker og dyr. Tørr vi egentlig å la være, Oslo?