Meninger / Debatt
Hva kan arkitektorganisasjonene gjøre for å styrke arkitektur?
Av Henrik Lundberg
En felles innsats for bedre bygde omgivelser
Arkitektbransjen har selv ansvar for å løfte omdømmet vårt. Vi må ikke undervurdere oss selv og hevde at ingen er interessert i å høre våre meninger.
Av Steinar Skjerdingstad
Arkitektbransjen har selv ansvar for å løfte omdømmet vårt. Vi må ikke undervurdere oss selv og hevde at ingen er interessert i å høre våre meninger.
Av Steinar Skjerdingstad
Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i Arkitektbedriftene i Norge.
Foto: Kim RamberghaugHer i Arkitektur den 11. oktober, reiser byarkitekten i Stavanger, Henrik Lundberg, viktige spørsmål om hvordan arkitektorganisasjonene kan bidra til å styrke arkitekturens rolle og fremme en bedre by- og samfunnsutvikling.
Arkitektbedriftene i Norge (AiN) er enig i at vi trenger en bred tilnærming for å sikre at arkitektonisk kvalitet, bærekraft og helhetstenkning prioriteres i norske byggeprosjekter.
Lundberg etterlyser krav om arkitektfaglig kompetanse i alle kommuner etter modell av Sverige. Riktig kompetanse både i plan- og byggesaksavdelingene er en forutsetning for kvalitet i våre felles omgivelser.
I en tid med lavere byggeaktivitet og økt arbeidsledighet blant arkitekter, er det nå en god mulighet for å rekruttere riktig kompetanse, både direkte fra utdanningsinstitusjonene og fra arbeidsmarkedet generelt.
Arkitektorganisasjonene løfter budskapet om kompetanse i ulike sammenhenger som i innspill til partiprogrammene og i dialog med Kommunaldepartementet. Nå i forbindelse med statsbudsjettet deltar organisasjonene i fellesskap på høring i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.
Alle arkitektorganisasjonene står sammen når vi etterlyser by- og riksarkitekter, statlig og kommunal arkitekturpolitikk, og flere arkitekter, interiør- og landskapsarkitekter inn i kommunene.
Det samfunnet vinner er bærekraftige, funksjonelle og estetisk vakre omgivelser.
Også bestillerkompetansen i kommunene og blant andre offentlige aktører må styrkes. Kvalifiserte byggherrer gir bedre prosjekter og samfunnsøkonomiske gevinster. AiN følger jevnlig opp betingelsene i offentlige anskaffelser av arkitekttjenester. Dette har blant annet resultert i at Oslo kommune ble felt av KOFA (Klagenemda for offentlige anskaffelser) i «Veterinærhøgskolesaken».
Arkitektbransjen har også selv ansvar for å løfte omdømmet vårt. Vi må ikke undervurdere oss selv og hevde at ingen er interessert i å høre våre meninger. Samfunnet rundt oss har stort engasjement for det vi driver med. Arkitektur og stedsutvikling er et aktuelt tema i dagspressen, magasiner, debatter og sosiale medier, og ofte er arkitekten helten i historien. Norsk og nordisk arkitektur og design, tuftet på «nordiske verdier», har en sterk internasjonal posisjon.
Bransjen må fortelle de gode historiene på en måte folk forstår. Historiene om arkitektur som bidrar til trygghet og trivsel, skaper steder der folk ønsker å bo og leve, og fremmer arbeidsglede, samhold, opplevelser og identitet.
Vi skal også bidra med kreativitet og kompetanse i den grønne omstillingen av byggenæringen. Arkitekter må tørre å delta i debattene, og samarbeide med alle krefter som arbeider for en positiv samfunnsutvikling gjennom fysiske omgivelser.
En forutsetning for alt dette er at vi også sikrer økonomisk bærekraft og verdiene i våre egne selskaper. Vi må ha selvtillit til å prise våre tjenester riktig og være profesjonelle i samspillet med eiere, utbyggere og entreprenører. Til syvende og sist er det opp til oss selv å sikre vår egen suksess.
