Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Endringene må starte med de offentlige anskaffelsene
Noen betraktninger etter torsdagens debatt, «Arkitekter på billigsalg».
Av Ole Knagenhjelm Lysne
Noen betraktninger etter torsdagens debatt, «Arkitekter på billigsalg».
Av Ole Knagenhjelm Lysne
Ole Knagenhjelm Lysne er studioleder i AFRY Ark Studio Oslo.
Foto: Afry Ark StudioTorsdag kveld satt jeg å streamet eventet «Arkitekter på billigsalg» på Youtube (veldig bra tilbud) samtidig som jeg skrev på et tilbud til en offentlig oppdragsgiver. En ganske interessant opplevelse, som fikk meg til å skrive ned noen betraktninger jeg gjorde meg etter debatten.
I debatten om arkitekthonorarer var oppmerksomheten ganske snevert rettet mot forhold i Oslo og konkurranser/parallelloppdrag hvor arkitektene ofte jobber gratis på grunn av lave honorarer og stor forventning til leveranser. Mens dette er et bekymringsverdig fenomen, er det essensielt å se nærmere på det bredere bildet, spesielt i resten av landet.
En betydelig utfordring som vi arkitekter står overfor, spesielt utenfor Oslo, er at pris i offentlige utlysninger ofte vektes altfor høyt. Lavprisfokuset i anbudsprosesser presser ned timetallene, og dette kan ha en direkte innvirkning på kvaliteten på det utførte arbeidet.
For å løse dette problemet er det nødvendig med en grundigere gjennomgang av offentlig anskaffelser og den usunne trenden offentlige anskaffelser er med på å skape.
Altfor ofte blir pris satt som den primære faktoren ved tildeling av oppdrag, og dette skaper et miljø der arkitekter blir presset til å levere tjenester til lavere kostnad og timepris, noe som kan gå på bekostning av kvalitet. I en ikke navngitt offentlig anskaffelse jeg var med på for ikke lenge siden, var pris vektet 80 %. Vinneren hadde priset anskaffelsen til 166 000 kr. Kontoret som fikk siste plass hadde priset prosjektet til over 2 mill.
Det finnes nok en gyllen middelvei her, men spriket er skremmende. Det er derfor avgjørende å skifte fokus fra kun pris til å inkludere andre kritiske aspekter som teamets sammensetning og relevant kompetanse.
En potensiell løsning på denne problematikken ligger i å implementere en mer helhetlig tilnærming til anskaffelser. Dette innebærer å endre evalueringsprosessene for å gi større vekt på de kvalitative aspektene av et arkitektprosjekt. Ved å prioritere teamets sammensetning, erfaring og kompetanse, kan man skape et miljø der pris ikke er den eneste drivkraften.
Dette vil ikke bare oppmuntre til kreativitet og innovasjon, men også sikre at prosjekter blir utført av dyktige fagfolk som kan håndtere kompleksiteten i arkitektur.
En annen viktig utfordring som ble nevnt under debatten, er splittelsen mellom forprosjekt og detaljprosjekt. Denne praksisen, ofte benyttet av offentlige instanser, fører til en manglende kontinuitet i prosjektene. Feil og mangler oppdaget i forprosjektet må ofte rettes opp i detaljprosjektet, noe som kan føre til både økte kostnader og forsinkelser.
For å motvirke denne utfordringen, bør det offentlige vurdere å endre praksis og samarbeide med arkitektkontorer som kan ta ansvar for hele prosessen. Ved å ha det samme arkitektkontoret involvert i både forprosjekt og detaljprosjekt, vil kontinuiteten i arbeidet forbedres betydelig.
Dette ikke bare minimerer risikoen for feil, men gir også arkitekter muligheten til å bygge på erfaringene fra forprosjektet, noe som kan føre til mer effektive og vellykkede gjennomføringer.
For å støtte arkitektfagets integritet og sikre at prosjekter utføres med optimal kvalitet, er det avgjørende at det offentlige tar ledelsen i å implementere endringer. Dette inkluderer en rettferdig vurdering av honorarer, en justert tilnærming til evalueringsprosesser og en overgang mot mer helhetlige prosjektforløp.
Endringene må starte med de offentlige anskaffelsene.
