Meninger / Debatt
Arkitekturskam
Av Fredrik Lund
Er arkitektutdannelsen i krise eller i utvikling?
Arkitektur er en levende disiplin. Det skal selvsagt også våre arkitektutdanninger være.
Av Hege Maria Eriksson og Irene Alma Lønne
Arkitektur er en levende disiplin. Det skal selvsagt også våre arkitektutdanninger være.
Av Hege Maria Eriksson og Irene Alma Lønne
Instituttleder Hege Maria Eriksson (t.v.) og rektor Irene Alma Lønne, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Foto: Jeppe Sophus LaiArkitektutdannelsen er stadig gjenstand for debatt, og det er ikke overraskende. Arkitektur er tross alt ikke bare et fag, men en kulturell og samfunnsmessig praksis som stadig utvikler seg i takt med nye behov, teknologier og global utvikling.
De kandidatene vi sender ut fra AHO, er arkitekter utdannet til å ta et samfunnsansvar, for arkitektur er et fag som alltid forholder seg til det omgivende samfunnet gjennom konkrete prosjekter, tanker og synspunkter. Derfor ønsker vi debatten som går i arkitektur.no sine spalter hjertelig velkommen.
Arkitektens rolle er i konstant endring. Mens tidligere generasjoner arkitekter i stor grad ble utdannet for å skape monumentale bygninger som skulle stå som varige symboler på skjønnhet og makt, er vår samtid preget av klimakrise, ressursknapphet, sosiale omveltninger og nye digitale verktøy. En arkitektutdanning som kun fokuserer på en tradisjonell dyrking av skjønnhet, ville ikke kunne imøtekomme de samfunnsutfordringene vi står overfor.
Ved AHO jobber vi for å utdanne arkitekter som kan navigere i denne komplekse virkeligheten, fordi vi vil ruste dem med en sterk faglighet som gjør dem i stand til å bidra til å løse noen av vår tids største utfordringer. Dette innebærer ikke at vi utelater estetikk, men at vi insisterer på at arkitektur ikke kan reduseres til et spørsmål om form alene.
Arkitektur er en relasjonell disiplin som forholder seg til mennesker, materialer og natur og samfunn. En arkitekt skal ikke bare kunne skape skjønnhet – arkitektene må også kunne forstå og forholde seg kritisk til de rammene de arbeider innenfor.
Den kritiske kulturen ved AHO
Kritikk er grunnlaget for akademisk og faglig utvikling. Derfor er vi oppmerksomme på anklagene om en svak kritisk kultur ved AHO. Feiringen av Sverre Fehns 100-årsjubileum har i den forbindelse gitt opphav til spørsmål om hvorvidt vi hyller fortiden uten et tilstrekkelig kritisk blikk.
Vi anerkjenner behovet for en levende og nyansert diskusjon om hvilke historiske figurer og posisjoner vi lar oss inspirere av, men vi mener ikke at feiring og kritikk er motsetninger. Som utdanningsinstitusjon er det viktig at vi underviser våre kandidater i en faglighet som kan bli en vital del av fremtiden, samtidig som denne fagligheten bygges på kjennskap til fortiden. Gjennom studiene skal de lære med hvordan arkitekter før dem har arbeidet.
Å engasjere seg i arkitekturhistorien betyr ikke taust å akseptere alle fortidens praksiser, det er en mulighet til å lære, diskutere og ta stilling. Alternativet – å ikke undervise i arkitekturens historie – fører til historieløse kandidater. Det ville være et farlig farvel til århundrers tradisjoner og tankesett. Selvfølgelig må arkitektfagligheten følge med tiden – og noen ganger kanskje også ligge litt foran tidsånden – men kjennskap til fagets historie er en grunnleggende forutsetning for å kunne skape innovasjon, ikke minst når vi står midt i et grønt skifte.
Ved AHO arbeider vi derfor aktivt for å skape et læringsmiljø der studenter ikke bare tilegner seg tekniske og designmessige ferdigheter, men også utvikler en analytisk og kritisk forståelse av arkitekturens samfunnsmessige rolle.
Arkitektutdanningens fremtid
Det avgjørende spørsmålet er hvilken type arkitekter vi ønsker å utdanne. Skal vi utdanne formgivere som kan tegne vakre bygninger i en tradisjonell forstand, eller skal vi utdanne arkitekter som kan navigere samtidens utfordringer og skape varige, funksjonelle og estetisk meningsfulle miljøer?
Vi mener at de to tingene ikke utelukker hverandre. Men vi insisterer på at en tidsriktig arkitektutdanning ikke kan baseres utelukkende på fortidens paradigmer. Den må innlemme nye vitenskapelige og teknologiske innsikter, fremme eksperimenter og innovasjon, og forberede studenter til et arbeidsmarked der arkitektens rolle er mer tverrfaglig og dynamisk enn noen gang før.
En åpen invitasjon til dialog
Vi ønsker diskusjoner om arkitektutdannelsen velkommen, fordi de gir oss mulighet til å reflektere over våre tradisjoner, posisjoner og metoder. Som utdanningsinstitusjon ønsker vi å forberede våre kandidater til å delta i den offentlige samtalen om arkitektonisk kvalitet og rammene rundt et godt liv. Diskusjonen blir bare bedre og mer opplyst når mange stemmer deltar.
Vi ser for oss en åpen og nyansert debatt om arkitektutdanningens fremtid, og vi inviterer alle interessenter – fra kritikere til studenter, praktikere og teoretikere, utenfor og innefor faget – til å bidra i denne debatten.
Arkitektur er en levende disiplin. Det skal selvsagt også våre arkitektutdanninger være.
