Estetikk og shopping alene skaper ikke gode byområder

En stygg, men god by

I mitt syn mangler vi en viktig distinksjon: Estetikk har sin plass, men det er ikke den primære faktoren som kvalifiserer om et bygg eller nabolag er godt. Vi kan skille tingene med en enkel modell: Hvis vi beholder "vakker" eller "stygg" på den vannrette aksen, må vi sette "god" eller "dårlig" på den loddrette.

Så oppstår en matrise med fire felt som synliggjør en hel kategori av byområder som vi sjelden diskuterer suksesskriterier for. Nemlig områdene som er "stygge", men "gode" eller har potensial til å bli det. Samtidig blir kategorien for det som ser bra ut, men ikke fungerer i hverdagen, tydeliggjort.

Som Gisle Løkken skriver videre, så ”handler det om kompleksitet, mangfold og prosesser som er mer opptatt av hvordan livet i byen leves enn av form og estetikk.” Dette blir særlig viktig fremover, hvor transformasjon av eksisterende bygg kommer til å fylle mye mer som følge av byggebransjens grønne omstilling.

Hvis ikke en bydel kan være god selv om den er stygg, har vi i realiteten skrevet av store deler av våre urbane områder fra noensinne å bli gode nabolag.

Det gode bylivet er ikke en storbyferie

I den rammen utvides den forenklede forståelsen av bylivet. Vi har en tendens til – også i København, hvor jeg arbeidet i mange år – å forstå byliv som "shoppingliv" eller "kaféliv". Det er en slags ferielogikk der vi definerer byliv ut fra det vi husker fra feriebesøk.

Med estetikk og shopping er folk da begrenset til to kriterier som de mer eller mindre ubevisst bedømmer urban suksess ut fra: Byen er noe vi ser på når vi skal handle.

Det er i sin essens en gammeldags tolkning som fastholder byens historiske betydning som samfunnets handelsplass, men som samtidig totalt unngår å fange byens betydning i det moderne livet.

En kommersiell akselerator

Vi bør forlate ferielogikken og heller vurdere bylivet i en ”foreningslogikk” i bred forstand. Godt byliv er egentlig en voksende sum av sosiale møter, bosteder og lik tilgang til ikke-kommersielle opplevelser.

Dette utelukker ikke kommersielle interesser fra byutviklingen. Tvert imot. For møteplasser inkluderer også arbeidsplassen og restaurantbesøket. Investorer som oss vet at summen av bylivet samtidig er akselerator for kommersiell aktivitet. Vi ønsker også gode nabolag, som direkte påvirker leie- og salgspriser og dermed avkastningen.

Et vakkert bygg spiller selvsagt en rolle her, men ikke hovedrollen. Her trenger vi et språk som løfter frem kvalitetene ved de ”stygge, men gode” byområdene som en stor del av oss bor i, slik at vi kan fokusere både debatten og utviklingen der.