Estetikkens betydning for arkitekter

Estetikk var tema på årets arkitekturdag i regi av NAL, NIL og NLA. Presentasjoner av fremragende arkitektur bød på inspirasjon i det faglige spennet mellom idealisme og pragmatikk, men det var paneldiskusjonene som kom nærmest en systematisk utforskning av estetikken. Panelet besto av dyktige fagfolk fra en rekke felt, herunder sosiologi, psykologi og filosofi.

Alt lå godt til rette for en opplysende diskusjon om estetikk og dens betydning for arkitekter, men en felles forståelse av begrepet estetikk var dessverre fraværende. Estetikk er en filosofisk disiplin, og den er mislykket fordi den ikke har sørget for klar kommunikasjon eller bidratt til høyere prioritering av estetiske hensyn.

Manglende kompetanse

Arkitekter opererer i et trangt handlingsrom preget av knapphetstankegang, hastverk og politisk usikkerhet. Det mangler ikke på ambisjoner om høy estetisk kvalitet i planer eller salgsprospekter, men likevel sliter kommunene med å stå på kravene sine, og estetisk kvalitet blir ofte en salderingspost. Skal beslutningstagere og oppdragsgivere sette av ressurser til utvikling av estetiske kvaliteter, er klar kommunikasjon og ryddig begrepsbruk helt nødvendig.

I Sintef-rapporten «Forsterket fokus på estetikk?», utarbeidet for noen år siden, konkluderes det med at estetisk kompetanse hverken er utbredt i kommuneadministrasjoner eller arkitektbedrifter. Dessuten var den estetiske praksis sjelden bevisst eller artikulert der den ble funnet. Mangelen på kompetanse, men også klare retningslinjer og gode veiledere gjør at estetiske hensyn ikke blir godt nok ivaretatt.

Lovfestet estetikk

I plan- og bygningslovens formålsparagraf heter det at hensynet til «estetisk utforming» av omgivelsene skal ivaretas i planlegging og kravene til det enkelte tiltak. Det stilles videre i byggesaksdelen krav om «god arkitektonisk utforming» og «visuelle kvaliteter».

Myndighetene har heldigvis ikke lovfestet et estetisk kvalitetsbegrep eller lagt opp til en autorisasjon av stilretninger. To faktorer for estetiske vurderinger er likevel framhevet i lovsammenheng. Den første gjelder lesbarhet og i hvilken grad det er samsvar mellom estetisk utforming og funksjon. Den andre faktoren gjelder i hvilken grad tiltakets utforming harmonerer med sine omgivelser, i volum, form, materiale og farger. Kravet om lesbarhet innebærer eksempelvis at et kontorbygg kan og bør utformes slik dets funksjon tilsier. Men funksjon kan både tolkes i lys av kontorformålet og tekniske funksjoner ved bygget.

Lokalpolitikk

Det er opp til kommunene å avgjøre hvilke visuelle kvaliteter som skal tas hensyn til og hva god arkitektonisk utforming er, gjennom retningslinjer og bestemmelser. De er imidlertid ikke pålagt å gjøre dette fra statens side. Kommunene skal avgjøre estetiske vurderinger etter faglig skjønn, men dersom avgjørelsene ikke kan føres i pennen med et klart språk, vil kommunene ha vanskelig for å forsvare dem. Betydningen av et klart språk og en god begrepsforståelse blir her tydelig.

Lovens bestemmelser bygger på en anerkjennelse av den politiske dimensjonen ved omgivelsenes estetiske kvaliteter. Alle har like stor rett til å mene noe om estetisk utforming av våre felles omgivelser, men folk må informeres om hvilken rolle de har eller kan ha i dannelsen av kommunens retningslinjer og krav til estetikk. Kommunens holdning til estetisk utforming bør derfor ikke avgjøres vilkårlig av individer i administrasjonen eller i kommunestyret, men gjennom bred medvirkning og politisk debatt. 

Arkitekturens kår

Når vi vet at kommuneadministrasjonene ofte mangler både estetisk og arkitektfaglig kompetanse, er vilkårene dårlige for den estetiske utforming av omgivelsene. En opplyst og livlig debatt om estetisk utforming kan øke etterspørselen etter estetisk og arkitektfaglig kompetanse og gjøre det lettere å forsvare økt bruk av ressurser til estetisk utforming. Likevel er den største fordelen kanskje at befolkningens medvirkning og eierskap til omgivelsesproduksjonen styrkes.

Ved å få et større innslag av estetisk teori i arkitekturutdanningen kan vi lettere få klarhet i egen begrepsbruk og gjøre oss til sterkere forsvarere av estetisk utforming og kvalitet. Det vil forhåpentligvis også kunne gi teoretiske bidrag om arkitektur til estetikken som filo- sofisk disiplin.

Det var på høy tid at estetikk ble tema på arkitekturdagen, men en del arbeid gjenstår med å rydde i begrepsapparatet og sørge for at samfunnet prioriterer estetiske hensyn høyere.

Bård Sødal Grasbekk
landskapsarkitekt MNLA