Et kritisk lys på kommunens forvaltning

Verket «Kjærlighetskarusellen» av Per Barclay er et konseptuelt kunstverk som belyser urinalet fysisk, og kulturhistorisk. Og som nettopp inviterer til debatten som Espen Robstad Heggertveit og Eirik Mikal Stokke nylig startet i Arkitektnytt.

Oslo Kommunes Kunstsamling (OKK) har løftet et forsømt, forfallspreget og utsatt fredet anlegg til et midlertidig konseptuelt kunstverk. Hva er redusert? Anlegget var stengt, og vil forbli stengt til det eventuelt får aktivert vann og avløp og Bymiljøetaten gis midler og budsjettvedtak til å igangsette et prosjekt I mellomtiden har vi «reddet» anleggets veggliv og tak og sørget for å stoppe forvitring, fukt og frostsprenging – i tett samarbeid med Bymiljøetaten og Byantikvar.

Oslo Kommunes Kunstsamling har etter et initiativ fra en kunstner fått gjennomført en redningsaksjon og fått god hjelp av alle vi har spurt. Hvis det ikke var et kunstverk kunne vi naturlig nok ikke ha initiert dette, det er kunst vi jobber med. Vi har en innkjøpskomite som beslutter om vi skal kjøpe inn kunst og kunstnere, og dette initiativet er behandlet på lik linje med andre.

Per Barclays verk setter, akkurat som Heggertveit og Stokke, et kritisk lys på kommunens forvaltning av et fredet anlegg. Og OKK finansierer i stor grad dette diskursive konseptverket. De beste bevisene på et fungerende lokaldemokrati og kunst og kulturforvaltning er at vi finansierer våre egne kritikere.

Det er vi veldig glade for at vi har fått lov til å gjøre.