Meninger / Debatt
Kister og planløsninger
Av Sven Erik Svendsen
Juryen har skrevet under på at alle prosjektene i konkurransen er innenfor premissene. Allikevel er det ingen som stiller opp og forsvarer dette i etterkant? Er ikke det litt ugreit?
Juryen har skrevet under på at alle prosjektene i konkurransen er innenfor premissene. Allikevel er det ingen som stiller opp og forsvarer dette i etterkant? Er ikke det litt ugreit?
Vi hadde lagt denne klagesaken bak oss i fjor, og ikke planlagt å dra da dette frem i noen debatt, men Gisle Nataas sine uttalelser om saken den 30. januar belyser noen interessante, generelle konkurransetemaer. Det er jo faktisk slik at hele juryen, inkludert Helse Vest og NAL ved Gisle Nataas, har skrevet under på en juryrapport om konkurransen om helikopterbasen i Bergen, der det står at alle prosjektene i konkurransen er innenfor konkurransens premisser.
Allikevel er det ingen som stiller opp og forsvarer dette i etterkant? Er ikke det litt ugreit?
Det var kun Bergen kommune som var interessert i å ha dialog, møter og gi råd til oss i denne saken da det ble en klagesak.
Nataas skriver at blant annet: «Om de innleverte forslagene bryter forutsetninger i programmet må dette ofte avklares juridisk, med for eksempel spørsmål om hvor grensen går for avvisning.»
Og er det ikke nettopp dette som er jurysekretariatets oppgave å avdekke og sikre i en arkitektkonkurranse?
Hadde juryen, i konkurransefasen, sammen med Bergen kommune, vurdert om prosjektet var gjennomførbart uten reguleringsendring eller ikke, ville nemlig denne saken mest sannsynlig endt annerledes enn i dag. For denne saken handler om mer enn bare arkitektetikk.
Istedet for at juryen og NAL sjekket opp det juridiske lot juryen seg begeistre av nettopp løsningene vi utfordret med, men tok allikevel null ansvar i ettertid.
Og så ble vi kastet ut i en juridisk vanskelig og håpløs klagesak mot Helse Vest i etterkant, der vi sto alene i kampen mot byråkratiet.
En av grunnene til at denne saken ble spesielt vanskelig for oss og oppdragsgiver var at Helse Vest hadde lagt ut feil vedlegg til konkurransedeltakerne på Mercell.
Det som ved en feiltakelse ikke var lastet opp riktig, var et møtereferat med tidligere arkitekt (fra mulighetstudiet) og nettopp Bergen kommune. Vi leste derimot det riktige vedlegget da dette lå ute på offentlig innsyn (vi sjekker alltid alle saker vi går inn i på e-innsyn). Innholdet i vedlegget var viktig for vår argumentasjon for at vårt forslag ikke ville utløse reguleringsendring, hvilket også Bergen kommune bekreftet senere. Ergo var vi innenfor konkurransens premisser.
Men Helse Vest velger da å benekte at dette vedlegget har noe som helst relevans for saken. Hadde de innrømmet at de hadde gjort en feil, hadde de kanskje måtte avlyse hele konkurransen og dette måtte unngås for enhver pris. Man kan jo spørre seg hvorfor var dokumentet ment å være et vedlegg hvis det ikke hadde relevans?
Dette blir muligens teknikaliteter, men det viser hvor viktig det er at avvik diskuteres i juryfasen, med flere parter til stede og ikke overlates til oppdragsgiver i etterkant.
Det er urimelig at vi på arkitektur.no blir fremstilt som de som tok oss friheter og må skylde oss selv, når hverken juryen, NAL/sekretariat eller Helse Vest innrømmer noen feil eller etterpåklokskap i saken.
Vi unner ingen andre å havne i samme situasjon som oss.
Og én ting er i hvert fall sikkert: det er ikke bare vår klage som har utsatt Bergen sitt samfunnsprosjekt med å lande en plattform (jfr. Sixten Rahlffs uttalelser den 30.01).
Avviket fra sikkerhetssonen mot innflyvning som Rahlff viser til er minimal, og som juryen og NAL skrev under på var innenfor konkurransens premisser (ref. bildet nedenfor).
Så hadde ikke 3RW og Sanden Hodnekvam klaget, hadde vinnerprosjektet allerede vært igangsatt ... uten forsinkelser.
Meninger / Debatt
Av Sven Erik Svendsen
Meninger / Debatt
Av James Stove Lorentzen
Meninger / Debatt
Av Ole Knagenhjelm Lysne
Meninger / Debatt
Av Even Bakken
Meninger / Debatt
Av Bengt Carlson og Kyrre Sundal
Meninger / Debatt
Av Bruse Rognlien og Hanne Sophie Solhaug