Før vi bygger nytt: Hva med å bruke det vi har?

Å transformere disse bygningene er raskere, og betydelig mer bærekraftig enn å bygge nytt. Likevel er det ikke alltid billigere. ACAN mener at det bør komme på plass politiske insentiver, som for eksempel momsfritak for arbeid knyttet til rehabilitering og bruk av gjenbruksmaterialer, for å få den rette dreiningen i byggebransjen.

En slik politikk vil bidra til å revitalisere områder i Oslo som oppleves som lite livlige. Vi trenger ikke å se lengre enn til Kvadraturen, for å forstå hvilke utfordringer områder som domineres av tomme næringsbygg står ovenfor. ACAN Norge anmoder regjeringen om å iverksette tiltak som fører til høyere grad av gjenbruk av eksisterende bygninger – dette vil ikke bare være fornuftig ut ifra et klimaperspektiv – det vil også føre til en økt forståelse, og verdsetting, av våre bygde omgivelser.

Omfanget av rivning i Norge: En uholdbar tilnærming!

Norges boligpolitikk er i dag bygget på en syklus av rivning og nybygg. Ifølge Miljødirektoratet genererte byggebransjen i 2021 1,8 millioner tonn avfall, hvorav 42 % kom fra rivning alene – omtrent 756 000 tonn bortkastede materialer. Økonomien i dette arbeidet er like sjokkerende: Rivningsindustrien forventes å nå 408 millioner euro i 2025!

Ifølge World Green Building Council kommer rundt 50 % av en bygnings totale livssykluspåvirkning på klimaet fra materialbruk og transport, noe som betyr at hver rivning legger betydelig til Norges karbonfotavtrykk. Vi må få på plass lovmessige mekanismer som motvirker unødvendig rivning.

Kan en ny tredje boligsektor være en del av løsningen?

Boligkrisen handler ikke bare om tall, det handler også om hvem som får tilgang til bolig. Markedet tilbyr i stadig mindre grad boliger til unge mennesker, og mennesker med lav inntekt. Denne skjevfordelingen av adgang til gode boligkår har selvsagt enorme ringvirkninger og kostnader for samfunnet. En tredje boligsektor – basert på modeller som leie-til-eie ordninger og kooperative boliger – må utvikles for å tilby rimelige, ikke-spekulative boligformer for de som verken kvalifiserer for sosial bolig, eller kan konkurrere på det private markedet.

Samtidig som vi opplever problemet med at bare noen få får etablert seg på boligmarkedet i de store byene, ser vi også at nye boliger står tomme. Et konkret eksempel på dette er boligprosjektet på Hellerud, der kun en av syv boliger er blitt solgt. Høye byggekostnader for utbygger, og høye rentekostnader for låntagere gjør at nye boliger blir dyrere, og mindre attraktive for boligkjøpere. 

Det viser at nye boliger alene ikke kommer til å løse boligkrisen. Ved å koordinere etableringen av en tredje boligsektor med krav om høy grad av gjenbruk av bygninger og materialer, vil flere utfordringer løses samtidig; ordremengden i byggebransjen vil økes ettersom kjøpekraften forsterkes, flere får mulighet til å kjøpe egen bolig og forskjellene i samfunnet utjevnes, og det fører til større sosial rettferdighet.

Videre vil vår opplevelse av arkitekturen bli bedre, og miljøet vil kunne ivaretas i langt høyere grad enn hva som er tilfelle med dagens boligpolitikk.

Norge må følge Europas eksempler

Mens arkitekter i Danmark løfter ideer om boligstopp og det borgerlige initiativet House Europe viser løsninger for bærekraftige tiltak mot boligkrisen, er det viktig for Norge å sette transformasjon i fokus. Norge har muligheten til å vise vei innen bærekraftig boligpolitikk.

Politiske krav

For å håndtere boligkrisen på en bærekraftig og sosialt rettferdig måte, anmoder ACAN Norge kommunalministeren om å utforme:

– En nasjonal strategi for gjenbruk av tomme bygninger
Etablere et nasjonalt register for tomme bygninger, og sørge for at statlige og kommunale eiendommer gjenbrukes til boligformål i høyest mulig grad.

– Stenge begrensning på rivning
Rivning bør kun tillates dersom det kan dokumenteres at rehabilitering ikke er teknisk, miljømessig eller økonomisk forsvarlig.

– Minstekrav til andel bruk av naturlige materialer
Fremtidssikre Norges boligmasse ved å kreve at det i alle rehabiliterings- og nybyggprosjekter bruker en stor andel naturlige materialer med lavt klimaavtrykk.

– Regulatoriske reformer for å legge til rette for adaptiv gjenbruk
Tilpasse forskriftskrav for å gjøre det lettere å omforme kontorlokaler og eldre bygninger til boliger.

– Økonomiske insentiver for sirkulær bygging
Innføre skatte-, og momsfordeler, og tilskuddsordninger som oppmuntrer til rehabilitering og adaptiv gjenbruk fremfor nybygg.

– Boplikt
Innføre regelverk som forhindrer at boliger stå tomme.

En oppfordring til handling

Klimanødsituasjonen gir ikke rom for «business-as-usual» tilnærminger til boligbygging. Norge har en historisk mulighet til å lede i bærekraftig boligpolitikk ved å stoppe unødvendig riving, prioritere rehabilitering og sikre bolig for de som trenger det mest. Likevel ser vi at riving og nybygg fortsatt dominerer strategiene, til tross for tilgjengelige alternativer.

Hvordan kan det forsvares at vi fortsetter å bygge nytt når så mange eksisterende bygninger står tomme og kan rehabiliteres? Vil regjeringen faktisk prioritere rehabilitering som hovedstrategi for å løse boligkrisen – eller fortsetter vi å sløse ressurser på en lite bærekraftig praksis? Vårt ønske og vårt krav er at komunalministeren og regjeringen faktisk prioriterer å gjøre det eneste rette for vårt folk fremfor å gjøre «business-as-usual».

Tiden for handling er nå!