Meninger / Debatt
Makt og avmakt i Oslos byutvikling
Av Erling Fossen
Maktaspektet i Oslos byutviklingen fortjener en grundig debatt. Såpass skylder vi innbyggerne i Oslo og på Grønland.
Maktaspektet i Oslos byutviklingen fortjener en grundig debatt. Såpass skylder vi innbyggerne i Oslo og på Grønland.
Gerrit Mosebach er arkitekt og byplanlegger.
Foto: privatErling Fossen føler seg kallet til å svare på kronikken min på trykk i Aftenposten den 12. mars. For å være ærlig hadde jeg håpet at noen fra politikken kanskje ville ta tråden, fordi den utviklingen og tilstanden jeg beskriver, er et resultat av politiske valg. Problemet, og tapet for byen, er kanskje større enn mange tenker på eller er klar over.
Byutviklingen som jeg beskriver og problematiserer er politisk styrt og villet av enkelte partier. Det kan minne om høyrepolitikk, men jeg tror den økende «liberaliseringen» uten motvekt i byutvikling, ikke er like forankret hos alle folkevalgte eller i alle partiene. Det hadde vært interessant å høre mer om dette.
Hovedproblemet er at dette resulterer i en dårligere by og at maktfordelingen er i ubalanse, og at dette henger sammen. Det er tette bånd mellom noen politikere og eiendomsbransjen – det er det ikke tvil om. Noen går fra politisk tilstedeværelse til eiendomsutvikling, andre veien, eller frem og tilbake. Det er ikke forbudt.
At Fossen mener dette er en «sleivete påstand som ødelegger det offentlige ordskiftet», selv om det er åpenbart, og jeg også nevner konkrete eksempler, virker som et forsøk på hersketeknikk. Alt i alt er det vanskelig å svare Fossen fordi han forenkler veldig mye og tilsynelatende ikke forstår eller benekter en del sammenhenger.
Han henger seg opp i min beskrivelse av bransjeorganisasjonen OMA. Ingenting av det jeg skriver er feil. Hvilket tema OMA akkurat hadde før koronapandemien er ganske irrelevant. OMA har utviklet seg over tid, blitt oppdaget av flere eiendomsselskaper, profesjonalisert og blir nå brukt som arena for møter, kommunikasjon, samkjøring og så videre. Det er heller ikke forbudt. Det er et møtested for eiendomsutviklere og politikere. Hvilken rolle Fossen selv har i organisasjonen i dag, er uklart.
For å motbevise at det i Oslo ikke er uvanlig at Plan- og bygningsetatens (PBE) eller byantikvarens vedtak eller anbefalinger tilsidesettes og overstyres politisk i rådhuset, nevnes to eksempler hvor dette angivelig ikke har skjedd. Det er mildt sagt dårlig bevisføring og en form for lystig cherry-picking. Ingen har hevdet at dette skjer i alle prosjekter. Landbrukskvartalet og høyhuset på Oslo Spektrum er de utvalgte eksemplene.
Når det gjelder Landbrukskvartalet, er Fossens påstand beviselig feil. Etter at Byantikvarens (BYA) innsigelser ble tilsidesatt og PBE hadde utarbeidet et eget alternativ, gikk behandlingen videre til rådhuset. Den kan leses under Byrådssak 261/2022 på side 11: «Byrådet har kommet til et annet resultat enn PBE og anbefaler eget alternativ 3». Dette alternativet gir høyere utnyttelse enn PBEs alternativ. Når det gjelder høyhuset på Oslo Spektrum, er det jo fint at man til slutt kom til enighet, men du trenger ikke å gå lengre enn til naboen, The Hub, hvor byrådets forslag med høyere utnyttelse enn PBEs eller BYAs anbefalinger ble vedtatt.
Fossen liker ikke tanken på at å gjøre minst mulig noen ganger kan være det beste. Dette passer ikke inn i Fossens verden. Han hopper over gentrifisering som mulig problem. Forskere har tidligere problematisert hvilke effekter byplangrep på Grønland kan få og drøftet konkrete grep som både kan sikre en oppgradering og bremse gentrifiseringen. De sosiale aspektene, og de mulige konsekvensene av dem, synes ukjent for Fossen.
Forbedrede siktlinjer, bygulv og høyhus alene er ikke svaret for å bedre livssituasjonen for befolkningen på Grønland. Fossen påstår at de nye eiendomsprosjektene skal løse kriminaliteten og bedre flyttefrekvensen. Faktum er at de nye eiendomsprosjektene ikke vil påvirke kriminaliteten i sentrum, eventuelt vil de flytte noe av den et par meter. Det er en del flytting på Grønland på grunn av mange leieleiligheter og fordi det er en sentrumsbydel. Det er også mye Airbnb-utleie på Grønland. Nye prosjekter vil naturligvis medføre en annen flyttestrøm. Noen vil måtte flytte ut, mens nye kommer inn. Det er slett ikke utenkelig at det også blir mer Airbnb-utleie.
Kronikken min handler ikke om de punktene jeg har kommentert i dette svaret. Fossen har ikke så mye med dette å gjøre, og OMA er bare en brikke som brukes av eiendomsbransjen. Min ytring handler om en utvikling som jeg mener har pågått over tid og som nå er i ferd med å bli ukontrollert og uten styring i forhold til ulike samfunnsmål. Fortetting og «fornyelse» er svaret på det meste.
Kommunen har for eksempel i praksis ingen lokaliseringspolitikk. Når det er så tette bånd mellom politikere og eiendomsselskaper, mener jeg det er spesielt viktig å ha sterke og uavhengige fagetater, i stedet for at det er omvendt. Oslos byplanlegging har fortjent mer innhold og mening, hvor tar det offentlige tar mer føringer og lokalbefolkningen involveres på en ryddig måte.
I stedet for å imøtegå argumentasjonen i kronikken velger Fossen å tegne et flåsete bilde av at jeg «sikkert høster begeistrede nikk over halvliterne på en pub i Gamlebyen» som reaksjoner på innlegget mitt. Dette er journalistisk lavmål og egentlig ikke verdt å kommentere. Men jeg vil gjerne bruke anledningen til å nevne at jeg har fått svært mange positive, bekreftende eller stå-på-meldinger og gratulasjoner gjennom ulike kanaler.
Det har både vært fra berørte, private og offentlig ansatte fagfolk og fra flere forskere. Det er nok flere som ser det samme fra ulike vinkler, og jeg håper flere vil bidra i det offentlige ordskiftet. Maktaspektet i Oslos byutviklingen fortjener en grundig debatt. Såpass skylder vi innbyggerne i Oslo og på Grønland.
Meninger / Debatt
Av Erling Fossen
Meninger / Debatt
Av Simon Krohn-Hansen
Meninger / Debatt
Av Hans Jacob Hansteen
Meninger / Debatt
Av Rasmus Jørgensen
Meninger / Debatt
Av Espen R. Heggertveit
Meninger / Debatt
Av Søren Nielsen