Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Galleri Oslo som nytt omdreiningspunkt i sentrum?
Er det nødvendig å rive hele Galleri Oslo for å skape merverdi og en levende bydel, spør arkitektene Umay Layla og Peder Ravneng.
Av Peder Ravneng og Umay Layla
Er det nødvendig å rive hele Galleri Oslo for å skape merverdi og en levende bydel, spør arkitektene Umay Layla og Peder Ravneng.
Av Peder Ravneng og Umay Layla
Det var A-Lab og forslaget Soulside som vant parallelloppdraget om nye Galleri Oslo i 2019. La bygningene stå, mener innleggsforfatterne.
Foto: A-lab (illustrasjon)Hva tenker du når vi nevner Galleri Oslo? 400 meter. En gjentakende debatt. Å jobbe med eksisterende bygg og transformasjon er et viktig tema i dagens arkitekturdebatt. Samtidig er det planlagt å rive Galleri Oslo. Spørsmålet vi stiller er: Er det nødvendig å rive hele Galleri Oslo for å skape merverdi og en levende bydel?
Fortetting er fremtiden. Det skjer enten vi vil eller ikke, men på hvilke premisser? Vi som arkitekter må fortsette å spørre oss selv om hvilken rolle vi vil ta i å forme fremtidens byer. Hvordan kan vi utvikle Oslo by ved å skape attraktive og unike prosjekter i ulike skalaer som kan være med å videreføre byens identitet? Er rivning løsningen?
Galleri Oslo kan ikke utelates når man snakker om byutvikling i Oslo sentrum. Kjent som en infrastrukturell barriere mellom Fjordbyen og Grønland. Det er også et velfungerende kontorkompleks og en bussterminal som fungerer godt. På nettsiden til Galleri Oslo Utvikling skrives det at eksisterende bygninger har en betydelig verdi som må reflekteres i den nye reguleringsplanens rammer. Likevel virker det som at vekten faller mot å rive bygget.
Fra Oslo Areal inviterte til et parallelloppdrag i 2019 til i dag, er det skjedd mye i Oslo. I 2021 ble Oslo Areal kjøpt opp av Entra, og Galleri Oslo fikk ny eier. Planene om hva Galleri Oslo skal bli har vært kjent lenge, men det er først nå, i 2022, at planprogrammet skal vedtas. I tillegg har kommunen presentert forslag om et bilfritt Grønland. Kan man se dette som en gyllen mulighet til å diskutere galleriet på nytt, i lys av de nye eiernes interesse av gjenbruk og bærekraft? Spesielt synlig i KA13 og Rebel på Tullinløkka av Mad arkitekter.
I et bærekraftperspektiv mener vi det er uforsvarlig å rive et så stort bygg. Det er klart at tomten trenger et løft for å bli et attraktivt sted å være. Samtidig er ikke svaret å bygge en ny versjon av Oslobukta. Her trengs det en tydeligere kobling med identiteten og lokalbefolkningen på Grønland. Galleri Oslo og området rundt er så sentralt lokalisert at det bør huse større, offentlige program som kan tiltrekke både beboere og besøkende til Oslo. Vi mener at man må jobbe mer med flere ulike program enn generelle kontorer og boliger for å skape en levende bydel. Lokalbefolkningen må bli mer inkludert i utviklingen, og det må designes uformelle møteplasser.
Umay Layla(t.v) og Peder Ravneng.
Foto: Kima Arkitekter/Umay LaylaVi vil åpne en diskusjon om hvordan vi kan ta vare på den eksisterende strukturen, og hvor- dan bygget kan jobbe som et filter istedenfor en barriere mellom Grønland og Fjordbyen. Et sentralt poeng er å føle at folket har et eierskap til byutviklingen og bygget.
Vi foreslår å jobbe med Norsk Teknisk Museum som et pilotprosjekt. Programmet til Teknisk Museum trekker til seg ulike typer publikum. Det er ikke bare et museum, men et sted der man kan leke, lære, forske og inspirere. Vi ser et stort potensial som finnes på bakkeplan i denne gaten når teknologi og kunnskap møter urbanitet, byrom og offentlighet. Dette programmet kan i tillegg knyttes til de nye kulturbyggene (Munch, Deichmanske, Operaen og Nasjonalmuseet) mot fjorden, men også mot Norges største infrastrukturelle knutepunkt, Oslo S.
Lokalene til Teknisk Museum på Kjelsås er for små. Det er ønsket en mer sentral plassering for å tiltrekke seg et større publikum, og å bli en arena for konferanse og debatt. I Oslo sentrum er det svært få ledige tomter som kan håndte- re et så stort program som et Teknisk Museum trenger. Ideen vår er derfor å ekspandere Teknisk Museum til Galleri Oslo, hvor det blir mer tilgjengelig for folk flest. I tillegg kobles museet tettere på Akerselva, som foruten sine miljømessige og romlige kvaliteter også har en historisk betydning for utvikling av industri og teknologi i Oslo. Museets 32.000 kvm kan dermed bli en generator og et omdreiningspunkt for utvikling av ny tek-relatert næring i området.
I september 2019 ble vi invitert til å presentere vårt prosjekt på Arkitekturdagen med temaet «Degrowth». Temaet var hvordan arkitekter kan planlegge og forvalte samtidens arkitektur. Vi la frem våre ideer og tanker om gjenbruk av Galleri Oslo, åpning av Akerselva og hva fremtidens sentrum er. Prosjektet vårt er ett av svarene på denne store oppgaven. Vi mener at programmet vil hjelpe til med å skape et mer levende integrert og lærerikt sosialt miljø rundt Grønland og den nye bydelen i Bjørvika. Samtidig bevarer dette prosjektet identiteten til Galleri Oslo som et knutepunkt.
All honnør til vinneren av parallelloppdraget som jobbet innenfor satte rammer. Vi mener derimot at en bevaring og transformasjon av Galleri Oslos struktur har muligheter til å styrke Grønlands identitet bedre enn hva generisk kontor og boligutbygging ville gjort. Målet vårt er å åpne opp for en bredere diskusjon for hva Galleri Oslo, bidra med i fremtidens Grønland og Vaterlandsparken.
