Gaustad Asyl som fremtidens psykiatri?

Til Sinsen-krysset?

Dette står i sterk kontrast til sykehusbygg i dag. Grove funksjonsbeskrivelser fundert på ønsketekning om at teknologien løser alle problemene med mangelen på kvadratmetere, lefler sjelden med de mulighetene som ligger i begreper som helende arkitektur. Ei heller Oslo universitetssykehus. Med Nye OUS som blir Norges største bygge- og utviklingsprosjekt på fastlandet, er det planer om å legge psykiatrien i Sinsen-krysset, lengst ned mot rundkjøringen. Det kan hende det er helt ok for en del av våre pasienter i akutt fase. Vi mener imidlertid at de med behov for lengere innleggelse bør ha helt andre omgivelser. Som ansatte i Nord-Europas største psykiatriske klinikk, er det vondt å se at planleggingen av ny psykiatri ikke baserer seg på en større kunnskap om de elementene i behandlingen vi mener er faglig viktige, og hvordan omgivelsene må støtte opp om disse. Å ikke nyttiggjøre seg den bygningsmassen vi allerede har med de åpenbare kvalitetene som ligger i dette området for vår pasientgruppe, fremstår uforståelig og svært lite ambisiøst.

Er du alvorlig syk med psykose eller en dyp depresjon, kan lange sykehusopphold være noe du må gjennom. Pasienter med psykose er ofte svært vare for støy og har ofte en nedsatt evne til å sortere i stimuli. Det betyr at mye støy, mange mennesker og høye lyder bidrar til et økt kaos. Muligheten til å trekke seg tilbake og søke ro, har vært ansett som legende i over hundre år. Behovet for fysisk aktivitet i denne gruppen, har også blitt tydeligere de siste årene, og mye av behandlingen vil derfor handle om dette.

Unike muligheter på Gaustad

Gamle Gaustad asyl har mye av det vi trenger. Det er bygg som imponerer og beroliger, det er hager, det er epletrær og turmuligheter, det er gartneri (som ikke brukes av pasienter – men kunne vært integrert), det er ballbaner, og kort vei til marka. Gaustad er imidlertid ikke tenkt videreført som en del av psykiatrien, mye på grunn av verneplanen og behov for døgnplasser. Om bygningsmassen skal ombygges for å tilfredsstille dagens krav til døgnbehandling, vil det koste mer enn å bygge nytt, sies det. Vi respekterer at vern om disse bygningene er viktige, og heier på det, men de er ikke vernet for all bruk. Vi respekterer også at det er lite penger. Men, det er muligheter likevel. Som et eksempel kan nevnes det gamle bygget for sikkerhetspsykiatri som troner øverst på området. Dette er ikke fredet. Her er det mulighet for å bygge nytt, med ny døgnavdeling for de aller sykeste. En annen mulighet er at man ikke river, men heller integrerer en ny fløy for døgn i bakkant av dette bygget. Litt som Statens museum for kunst i København. Kan høres litt grandiost ut, men hvorfor ikke? Vi har en tendens til å være svært lite ambisiøse på psykiatriens vegne i dette landet. Bare kikk til Kalnes. Vi må også ta inn over oss at Nye OUS kommer til å se dagens lys med et gigantisk klimafotavtrykk. En diskusjon om hvordan bruk av eksisterende bygninger kan gjenbrukes, bør fremstå som et helt sentralt spørsmål i 2024.

Kunne man i stedet tenkt seg å satse på Gaustad igjen, holde fast i tanken til Major, og få til et helhetlig prosjekt for langtidspsykiatri? Dette er et unikt sykehusområde, med helt unike karakteristika hva angår samspill mellom miljø og arkitektur. Bygningsmassen kan brukes som den er i dag til polikliniske formål og gruppeaktiviteter.  Det er mulig å bygge nytt – og det er det også tenkt på – bare ikke til våre pasienter. I tillegg er det mulig å tenke seg en mye bedre utnyttelse av arealet utendørs i samarbeid med landskapsarkitekter. Det ville være bra for pasientene, og det ville satt oss i stand til å ta opp igjen flere av Majors viktige tanker om hagebruk og dyrkning av natur som en helbredende aktivitet, helt i tråd med dagens forskning.

Hva tenker arkitektene?

Vi er ikke uenige i at vi trenger nye bygg. Spørsmålet er om en kostnadsanalyse som bygger på ombygging av gammel masse til ny standard skal stoppe oss i å tenke? Kan vi tenke nytt og skape et kompleks som bygger på det gode vi har, og tilføre nye funksjoner? Vi tror mulighetene er mange, men slik det styres nå, er det mer sannsynlig at våre pasienter skyves ut av Gaustad og inn i Sinsen-krysset. På Gaustad vil den 150 år lange historien brytes og psykiatriske pasienter vil bli forflyttet til fordel for ulike somatiske problemstillinger som neppe har det samme behovet for et slikt miljø som våre pasienter. I tillegg vil sannsynligvis ledelse og administrasjon få nyte godt av lokalene.

Vi etterspør noen med kompetanse på arkitektur og noen vyer for gjenbruk av gamle bygg. Hva tenker arkitektene om en slik oppgave? Er det umulig, en fantasi, eller kunne det ligge noe realisme i det? Vi trenger en redesignet psykiatri, og det er nå vi har muligheten.

Kristin Lie Romm, Psykiater og Seksjonsleder ved Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose, Klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS /førsteamanuensis UiO

Magnus Johan Engen, Psykologspesialist, Ass. avdelingssjef. ved Nydalen DPS, Klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS

Erlend Gardsjord, Psykiater/overlege, Seksjon for tidlig psykosebehandling, Klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS

Hilde Bondevik, Professor Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, med interesse for medisinsk historie, UiO

Mari Hvattum, Professor i arkitekturhistorie og –teori ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Svein Haugsgjerd, Psykiater, Professor emeritus, UiO

Petter Lohne, Psykologspesialist

Per Isdahl, Psykologspesialist