Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Gratulerer, Tøyen
Vi er mange som synes det bør bli flere og bedre definerte gratistilbud som skaper bedre nabolag, lek, aktivitet og uformelle møteplasser, skriver arkitekt og byplanlegger Isabel Ruiz Lopez.
Av Isabel Ruiz Lopez
Vi er mange som synes det bør bli flere og bedre definerte gratistilbud som skaper bedre nabolag, lek, aktivitet og uformelle møteplasser, skriver arkitekt og byplanlegger Isabel Ruiz Lopez.
Av Isabel Ruiz Lopez
Isabel Ruiz Lopez er arkitekt og byplanlegger i Grape Architects.
Foto: Grape ArchitectsDenne uken åpner det en forbilledlig lekeplass på Tøyen i Oslo. Flere ganger de senere årene har temaet lekeplasser og uterom blitt løftet. Eiendomsutviklerne har fått en referanse i prosjektet Harbitz torg, som har laget en stor sosial møteplass på Skøyen i bydel Ullern hvor barnas lek står først. Oslo kommune åpnet flere nye lekeplasser før valget i 2019, og i bydel Gamle Oslo er det blitt høy frekvens av steder for møter mellom mennesker, integrering og lek de siste syv årene.
Jeg foreslår å skape et nettverk av steder for barn og voksne i det eksisterende bylandskapet, der byrom med uforløst potensiale for lek er viktige brikker. På denne måten kan steder for barn og lek, så vel som voksen aktivitet, integreres i det urbane landskapet. Vi mener at Oslo trenger en strategi for et nettverk av byliv hvor man tilrettelegge for interaksjon på tvers av generasjoner. Og dette kan knyttes til det pågående prosjektet «Bilfritt byliv», og hektes på de fine ordene fra dagens Byrådsplattform: «Oslo skal bli verdens første utslippsfrie storby i 2030. Klimatiltak skal ikke gjennomføres et annet sted, til en annen tid, og av noen andre, men av oss her og nå. En grønnere by er bedre å bo i, med renere luft, bedre kollektivtilbud og tryggere skoleveier».
Vi er mange som synes det bør bli flere og bedre definerte gratistilbud som skaper bedre nabolag, lek, egenorganisert aktivitet og uformelle møteplasser - over hele landet. Noen kommuner har valgt å ikke prioritere lekeplasser i det hele tatt, mens andre ser på lekeplasser som en viktig del av rammene for en god oppvekst i nærmiljøet.
Den 14. april i år åpnet Motorikpark Lærdal. En flott lekeplass først og fremst for barn, som byr på lek, trening og bevegelse for alle generasjoner. Parken er stor, og ligger godt plassert i sentrum av Lærdal, med egen strandlinje inn mot vakre Sognefjorden. Parken er kommersiell og det koster 70 kroner i inngang for alle, unntatt de minste under tre år som går gratis. Samtidig som det er bra at Lærdal har fått en attraksjon som retter seg mot barn og lek, er det feil vei å gå at det koster penger å komme inn.
Aktivitetstilbudet over hele landet har i stor grad blitt kommersialisert siden årtusenskiftet, og det gjelder dessverre også for organiserte aktiviteter. Kjeden Leos lekeland som ble startet i 2006, åpner hvert år mellom fem og ti kommersielle lekeland, og omsatte i 2019 for 630 millioner kroner. Konseptet er lav utførelse, fokus på billettsalg, og at barna skal kjøres til et usentralt sted for å gå inn og leke og spise langreist mat til høy pris. Konseptet passer ikke for alle, mens alle landets barn vil trekkes til et lekeland hvert år da Leos lekeland også har en stor satsing på barnebursdager. For en bærekraftig utvikling av landets lokalsamfunn og byliv, er Leos lekeland stikk motsatt vei å gå enn å skape kvaliteter der folk bor, og hvor tilbudet er gratis. En ny trend er små buldreparker i indre by, og vi har fått noe som heter «Oslo mikrobuldreri», som ikke er gratis, men som i hvert fall skjer i gangavstand i de områdene det bor flest mennesker i dette landet, indre by i Oslo.
I Bergen, Stavanger og Oslo er det blitt en liten, men god trend at barnebursdager, aktiviteter i både barnehage- og skoletid skjer til små destinasjoner i byen. Et godt eksempel på et område som har tenkt riktig er bydelen Ensjø i Oslo, som har egne utebord, hvor både barnebursdager og klassefester kan skje utendørs, hvor det er tilrettelagt for å møtes, servere, og ha tilgang til et definert område for lek, moro og fysisk aktivitet. Parken Tinker´n, som ble oppgradert takket være Sparebankstiftelsen DNB, og tidligere byråd for miljø- og samferdsel i Oslo Guri Melby (V), huser utendørs fester for beboerforeninger, barnebursdager og kulturarrangementer hele året.
Spørsmålet er om vi skal overlate oppvekst-tilbudet til svenske investorer, eller om vi skal tenke lokalt i hvert nærmiljø i hele landet, eller hybrider som lekeplassen i Lærdal. Vi ønsker å løfte landets lekeplasser. Oslo har på mange måter gått foran i bydel Gamle Oslo, mens i den bydelen i tigerstaden hvor det er flest unge, bydel Vestre Aker, har politikerne gjort svært lite. En klar anbefaling er at det lages nettverk av møteplasser og uterom, slik at byen blir mer mangfoldig, og at også at barns møte med lokalmiljøet skjer et gratis sted hvor man man både møter andre barn og voksne.
Vi ser på design og bruk av lekeplasser som en naturlig del av steds- og byutviklingen i Norge. Dette kan koble andre tilbud slik at det oppnås synergier for et sted eller i by mellom alle generasjoner og alle typer mennesker. Løsningen tror vi er delt i fem punkter som baserer seg på et ønske om et nasjonalt løft:
1. Alle landets 356 kommuner må skape minst en ny høykvalitets lekeplass i stort format.
2. Alle lekeplasser må stedstilpasses, både med unike kvaliteter, og være utformet for lokalt mikroklima for helårsbruk.
3. Alle lekeplasser i Norge må gjøres tilgjengelig for alle og være gratis, det må etableres en kultur for at lekeplasser er viktige for både offentlig sektor og private eiendomsutviklere.
4. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) må utvikle bedre veiledere for å fremme oppgradering av eksisterende lekeplasser, samt være pådriver for et nasjonalt lekeplassløft. Det må stilles krav til lekeplasser i kommunale styringsdokumenter (kommuneplanens arealdel, og i hver enkelt reguleringsplan). KDD må stille krav til at alle kommuner har oversikt over alle lekeplasser og lage egen lekeplassplan.
5. Alle lekeplasser må utformes på en bedre måte kvalitets- og materialmessig, med miljøvennlige underlag, og så er det viktig at barns sikkerhet alltid kommer først.
Alle partier er opptatt av god oppvekst, gode lekeplasser og at gratistilbud er med på å motvirke sosiale forskjeller. Det er foreløpig bare Kristelig folkeparti og MDG som har dette som krystallklart fokus i sine partiprogrammer. Akkurat nå skrives det programmer over hele landet til kommunevalget i 2023. Vår oppfordring er at alle byer bør ha et nettverk av lekeplasser som Kirsebærlunden. Det vil være en god samfunnsøkonomisk investering for alle kommuner og byer i Norge.
Fredag 23. september 2022 er en merkedag for alle som jobber med arealplanlegging, oppvekst og lekeplasser. Gjennom programmet Bilfritt Byliv har Bymiljøetaten og arkitekt Jens Jensen utviklet en stedstilpasset lekeplass for store og små. Med bistand fra entreprenør Agaia, den danske lekeplassprodusenten Monstrum og Fragment arkitekter som ansvarlig søker og prosjekterende har takket være de politiske føringene skapt noe helt nytt på Tøyen i Oslo. Faktorene som er gjennomført i prosjektet er alt det som vi generelt etterlyser i denne kronikken. Materialene er bærekraftige, mye er gjenbrukt, det er brukt naturlig fallunderlag, lekeplassen har en stedstilpasning som passer terrenget og omgivelsene, og det er tenkt på både liten og stor når området skal brukes hele året.
Kiresbærlunden har kostet 11 millioner, og vil være et godt forbilde for hvordan vi bygger by, skaper fysisk aktivitet, og vi oppfordrer alle til å finne frem til Kirsebærlunden mellom t-banestasjonen på Tøyen og Gamle Munchmuseet.
Kirsebærlunden er helt perfekt. Gratulerer Oslo med dette kongerikets lengste sklie. Gratulerer, Tøyen!
