Grønland: Står Oslos siste nabolag av sitt slag i fare?

Hvordan kan Grønland utvikles uten å miste alt det som gjør bydelen unik, og viktig for de som bor der nå?

Tekst av Karina Storeng Ikhsani og Ulrike Zamudio-Tveterås
Stram Lunsj

Karina Storeng Ikhsani (t.v.) moderer under Oslo Urban Week denne uken. I panelet: Erling Fossen, Finn Williams (byarkitekt i Malmø), Richard Kristensen Kruse (utviklingsdirektør i Storebrand Eiendom) og Leo Rygnestad (spesialkonsulent i Bydel Gamle Oslo, områdeløft Tøyen Grønland).

Foto: Melisa Fajkovic/Rambøll
>

Grønland i Oslo har alltid vært et nabolag i bevegelse. Gjennom generasjoner har det vært et sted der nye grupper har kommet til byen, bosatt seg, skapt liv og fellesskap, og der det mangfoldige hverdagslivet har vært selve identiteten.

Grønland rommer både en rik kulturarv og store sosiale utfordringer, og nettopp derfor vekker bydelen så sterke følelser.

Under en overbooket StRam-lunsj på Oslo Urban Week tirsdag, møttes politikere, utbyggere, rådgivere og lokale samfunnsutviklere for å diskutere nettopp dette. Samtalen illustrerte tydelig at behovet for utvikling er stort, men også at det er dyp uenighet om hvordan Grønland skal se ut om ti – tjue – tretti år.

Spørsmålet som ble diskutert var: Hvordan kan Grønland utvikles uten å miste alt det som gjør bydelen unik, og viktig for de som bor der nå?

>

Et sentralt poeng som gikk igjen i debatten, er at Oslo mangler en aktiv boligpolitikk. I dag er det markedet og markedslogikk som styrer boligutviklingen og -tilbudet. Politikerne må på banen med rammebetingelser som svarer på behovet.

Uten politiske virkemidler blir ansvaret skjøvet over på private aktører, som ikke alene kan ivareta hensynet til sosial bærekraft og fellesskap.

Flere mener at Grønland har utfordringer knyttet til kriminalitet, forsøpling og bomiljø, og at det derfor er bra at bydelen utvikles. Men vi vet også hva «utvikling» ofte kan bety: Økte priser, press på leieboere, og at de som i dag utgjør nabolaget skyves ut.

Gentrifisering har konsekvenser på individnivå (økonomisk utrygghet, brudd i sosiale nettverk), på gruppenivå (tap av fellesskap og tilhørighet) og på samfunnsnivå (økt segregering, lengre reisevei for store og viktige grupper, dårligere helse og livskvalitet).

Dette er konsekvenser som har stor betydning for livskvaliteten til enkeltmenneskene, men det er også konsekvenser som er dyre for samfunnet.

Karina Storeng Ikhsani

Karina Storeng Ikhsani er seniorkonsulent i Rambøll Management Consulting.

Foto: Melisa Fajkovic/Rambøll

En annen bekymring som ble løftet av panelet var at reell medvirkning i Oslos byutvikling har gått ned de siste årene. Mange vanlige innbyggere opplever at utvikling ikke er noe man er med på, men noe som skjer med en.

Hvis vi skal lykkes, mente debattantene at vi må finne nye måter å involvere folk på, slik at prosessene ikke bare handler om estetiske løft, men om å sikre fellesskap, trygghet og tilhørighet.

Reell medvirkning gir utvikling med integritet.

Skal vi få til en sosialt bærekraftig utvikling, må representasjon av lokalbefolkning inn i alle deler av prosessen, fra planlegging og beslutninger, til hvem som faktisk får bo, drive næring og bruke byen når prosjektene står ferdig.

Ulrike Zamudio-Tveterås

Ulrike Zamudio-Tveterås er seniorkonsulent i Rambøll Management Consulting.

Foto: Melisa Fajkovic/Rambøll

Grønland er et sted hvor lokale aktører har stor påvirkningskraft på stedstilhørigheten. Det er et sted med sterk karakter og identitet, og ble i panelet beskrevet som unikt i Oslo og Norge.

Det ble løftet at hvis Grønland mister dette særpreget, kommer det ikke tilbake. Spørsmålet vi må stille oss er derfor ikke om Grønland skal utvikles – men hvordan.

Det er lett å glemme at det viktigste vi bygger i byen, ikke er kvadratmeter, men fellesskap, historier og menneskelig tilhørighet.

>
>
>