Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Grønlikaia – fra asfalt og containere til inkluderende fjordby
At hele 58 prosent av befolkningen i indre øst har badet på Sørenga, viser jo nettopp at vi har lykkes med å skape en sosialt inkluderende bydel, skriver plansjef Amund Schweder i Hav Eiendom i et tilsvar til Mari Løken.
Av Amund Schweder
At hele 58 prosent av befolkningen i indre øst har badet på Sørenga, viser jo nettopp at vi har lykkes med å skape en sosialt inkluderende bydel, skriver plansjef Amund Schweder i Hav Eiendom i et tilsvar til Mari Løken.
Av Amund Schweder
Amund Schweder er plansjef i Hav Eiendom.
Foto: Hav EiendomMari Løken skriver i sitt innlegg i Arkitektur at hun mener tilgangen og allemannsretten til fjorden burde være en selvfølge. Det er vi i Hav Eiendom enige i og jobber derfor nå med en ny plan for Grønlikaia der Havneopromenaden legges på utsiden av bebyggelsen, i stedet for på innsiden, slik det opprinnelig var tenkt av Oslo kommune i Bjørvikaplanen fra 2003. Dette gjør at Oslo får en kilometer med nytt offentlig tilgjengelig areal ved fjorden, der det i dag kun er asfalt og containere, og en rekke tilhørende byrom der du kan stikke tærne i vann, bade eller se naturen og dyrelivet komme tilbake.
Løken hyller de offentlige rommene på Sørenga når hun skriver at det er «fellesarealene på Sørenga som bærer hele arealet». Faktisk er hele 40 prosent av Bjørvika satt av til offentlige møteplasser, et klokt grep fra «arkitektene» bak Bjørvikaplanen. I Hav Eiendom er vi stolt av å stå bak Sørenga Sjøbad, Havnepromenaden, Stasjonsallmenningen og Operastranda. At Plan- og Bygningsetatens undersøkelse «Demografi Fjordbyen», som kom ut i 2022 viser at hele 58 prosent av befolkningen i indre øst har badet på Sørenga, viser jo nettopp at vi har lykkes med å skape en sosialt inkluderende bydel.
Videre mener Løken at det ligger «en fantastisk anledning å utvikle et nabolag ved sjøen helt fra bunnen av» og at her bør man stille seg spørsmålene; «Hva finnes her fra før, og hvordan kan vi bygge videre på det? Hva trenger byen? Hvordan kan vi oppnå gode bomiljøer, i og rundt boliger som alle sosiale klasser har råd til å bo i? Kan vi forsøke å eksperimentere med ulike eierskapsmodeller? Starte i liten skala? Og hvordan integrerer vi naturen i området for å legge til rette for et mest mulig rikt artsliv?»
Igjen er vi i Hav Eiendom helt enig med Løken. Derfor har vi også i de siste årene jobbet med akkurat disse spørsmålene og engasjert landets eksperter innenfor de ulike fagfeltene, alt fra regenerering av natur, både over og under vann, til medvirkning og sosial bærekraft. Vi jobber også med å se på ulike eierskapsmodeller og vi er i dialog med aktuelle etater i kommunen som har det særlige ansvaret for å sikre bredden av botilbud i Oslo. Alt dette gjøres under paraplyen DEiG – Dougnut Economics in Grønlikaia, en helhetlig tilnærming til bærekraftig byutvikling.
Om et knapt år skal det endelige planforslaget for Grønlikaia ut på høring. Det gleder vi oss til og håper at både kommunen og andre eiendomsaktører vil delta som partnere i arbeidet med å skape et bredt bolig- og aktivitetstilbud i denne del av Fjordbyen.
