Meninger / Debatt
Hva betyr egentlig «områdeutnyttelse»?
Av Rasmus Reinvang
Har vi planlagt bort Oslos sjel?
Kanskje er det på tide å la oss inspirere av byens «bakgårder», de nabolagene som ikke har egne postkort og hashtags på Instagram, spør studenten i sommerstudentprosjektet Den Skitne Byen.
Av Nora Ulrikke Andersen, Peder Blümlein, Einar Granli Hansen, Ingrid Margrete Sletten Haga, Live Victoria Noren og Ulrik Randsborg Lie
Kanskje er det på tide å la oss inspirere av byens «bakgårder», de nabolagene som ikke har egne postkort og hashtags på Instagram, spør studenten i sommerstudentprosjektet Den Skitne Byen.
Av Nora Ulrikke Andersen, Peder Blümlein, Einar Granli Hansen, Ingrid Margrete Sletten Haga, Live Victoria Noren og Ulrik Randsborg Lie
I rensingen av Oslos gater vasker vi også bort noe av det som utgjør byens sjel, mener studentene bak innlegget.
Foto: privatSiden tusenårsskiftet har Oslo opplevd en bølge av omfattende bygge- og utviklingsprosjekter. Samtidig har den nyere byutviklingen tatt en retning som legger vekt på det rolige, rene og ryddige. Har disse prinsippene seiret i slaget mot det skitne, frie og kaotiske?
I takt med den forutsigbare utviklingen av områdene i moderne Oslo, følger kritikken samme opptråkkede spor: nyere byutvikling forblir kjedelig, enda en kopi av noe allerede eksisterende og lite inviterende. Oslo har gjentatte ganger blitt nevnt på lister over verdens reneste og kjedeligste byer. I rensingen av Oslos gater vasker vi også dermed bort noe av det som utgjør byens sjel.
Har arkitektene, byplanleggerne og utviklerne blitt for dyktige i sitt arbeid? Byen blir designet ned til minste detalj, og resultatet blir så polert og glatt at «skitt» ikke får mulighet til å feste seg. Det autentiske trekker seg tilbake.
Med det skitne mener vi ikke søppel og veistøv. Vi sikter til byens sjel og hverdagens kaos. Det organiske og det kreative. Å fjerne dette i jakten på det rene er litt som å fjerne hjertet fra byen selv.
For hvem vil egentlig bo i verdens reneste og kjedeligste by? Tiden er inne for å omdefinere hva som er attraktivt i eiendomsmarkedet, fra det spektakulære og overprogrammerte til det hverdagslige og det som skaper liv på bakken. Byrommet er mer enn bare spektakulær arkitektur og et gjennomkuratert bygulv.
Kan vi dra lærdom av det Kirseberg har bevart, som Oslos byutvikling overser? skriver studentene.
Foto: privatBjørvika og Tjuvholmen, begge nabolag i Fjordbyen, har visket bort nesten alt av havnehistorie for å starte på nytt. Selv om disse områdene er nye og estetiske, føler vi oss ikke hjemme her. Området kryr av mennesker når solen varmer og badetemperaturen bikker 19 grader, men det er omtrent det området har å by på tre måneder i året.
Kanskje er det på tide å la oss inspirere av byens «bakgårder», de nabolagene som ikke har egne postkort og hashtags på Instagram. I Malmøs bakgård finner vi Kirseberg, et sted med dype røtter og en kompleks historie. Kan vi dra lærdom av det Kirseberg har bevart, som Oslos byutvikling overser?
I Kirseberg bryter stokkrosene gjennom asfalten, nabolagspuben sprenger seg gjennom en betongvegg, og et campingvognhotell inntar en neglisjert randsone. Byen er fylt med initiativ og kreativitet, men disse trenger rom for å vokse. Dessverre er slike rom sjeldne i det moderne Oslo, der hver kvadratmeter er nøye planlagt og kuratert av noen få.
Innlegget er skrevet av en gruppe på seks studenter som har arbeidet i sommerstudentprosjektet til Sweco og Aspelin Ramm. Årets tema er Den Skitne Byen, hvor de har utfordret det etablerte i bytutviklingsdebatten. Gruppen har undersøkt hvordan skitne elementer og tilrettelagt kaos kan bidra til at Oslo blir en mer inspirerende by å bo og leve i.
Foto: privatSpørsmålet er hvordan Bjørvikas bygninger vil stå seg om hundre år? Er det egentlig noen som ønsker å kjempe for å bevare Fjordbyens polerte fasade?
Det er balansen mellom orden og kaos som er nøkkelen til en levende og dynamisk by. Byen trenger elementer som får oss til å stanse opp og som inviterer oss inn. Atmosfæren i bybildet må bidra til at vi kan være oss selv, føle oss hjemme og bli inspirert av hverandre. Dersom Oslos byutvikling fortsetter i samme spor som de siste årene, risikerer vi å se slike rom forsvinne og bli stadig mer begrensende for menneskene som bor der.
18. oktober kl. 16.00 holdes det presentasjon av prosjektet Den skitne byen på NMBU, og 19. oktober kl 16.00 på AHO.
