Hovinbyen: den grønne snoren

Fokusområdet Hovinbyen i Oslo har et strategisk planelement for å sikre tilgangen til grøntområder: den grønne ringen. Denne ringen er ment å være en park for rekreasjon og setter søkelys på fotgjengere og sakte turister. Men er det rom for biologisk mangfold, dyreliv og syklister så vel som fotgjengere? Jeg tror ikke det.

I følge plan- og bygningsetaten vil den grønne ringen være et stort grønt løft for Hovinbyen, basert på å gjøre sammenhengene mellom grøntområdene som allerede eksisterer bedre. Jeg tror å promotere den grønne ringen som et nytt innovativt element er hult og misvisende. Å promotere Hovinbyen ved å formidle et bilde av en praktfull park er urettferdig, for endringene i grønn infrastruktur er ingenting i forhold til kvadratmeter som bygges. Grønt er blant andre elementer som er viktige for trivselen i nabolaget. For å gjøre Hovinbyen til et attraktivt nabolag trenger du en følelse av fellesskap, og grønne områder kan være en stor bidragsyter til dette.

Når du ser på alle tiltakene som kreves for å lage et godt nabolag, må du dekke nødvendighetene. Tilgang til grønne områder er en av disse. Gjennom de siste tiårene har det aldri blitt bygget tettere i Oslo, noe som gjør de grønne lungene enda viktigere. I henhold til Hovinbyen-strategien vil den grønne ringen være et innovativt planelement. Kan vi godta at den nyrenoverte bydelen er et forbilde for innovativ strategisk byplanlegging? Den grønne strukturen er blitt kompromittert. Jeg tror politikerne har latt seg nøye med noe mindre enn akseptabelt, fordi parker og rekreasjon er vanskeligere å prise, sammenlignet med bygde kvadratmeter.

Kvadratmeter selger, noe som resulterer i høye bygninger. Byggehøyder i Hovinbyen vil variere fra to til titalls etasjer. Dette gir høyder mellom seks og 40 meter, og det sparsomme grøntområdet drukner i menneskeskapt masse. Min frykt er at utbyggere er mer fokusert på å maksimere kvadratmeter, enn å lage gode oppholdssteder og nabolag. Utbyggernes fokus vil resultere i usammenhengende nabolag. Grønne, offentlige områder bidrar til å gjøre nabolag livlige, vise sesongvarianter, skape møteplasser for alle og gjøre Hovinbyen beboelig, til tross for bygningstetthet.

Området har vært industrialisert i årevis. Med den nye konstruksjonen vil utsynet bli forurenset av moderne design, skarpe vinkler og fasader med flate tak. Hovinbyen får et nytt uttrykk som ikke ligner på det som var der før. Er det nye uttrykket bedre? Med den enorme muligheten for å gjenoppbygge en ny bydel kan politikere stille krav som overgår ethvert prosjekt som er gjort i Oslo før. Hvorfor har de ikke stilt hardere krav? Kanskje fordi velviljen til utbyggere allerede har blitt brukt opp med de harde infrastrukturkravene. Jeg tror dette har resultert i at grøntområder ble prioritert sist.

Å gjøre grønne områder mer tilgjengelig for alle er et skritt i riktig retning, men å ikke legge til store uteområder når bydelen bygges fra bunnen av, er for meg vanvittig. Tenk å ha muligheten til å gjøre Hovinbyen grønn, men nøye seg med en strategi som ser bra ut på papiret, som ikke er sosialt eller miljømessig bærekraftig. Jeg tror Hovinbyen har mislyktes når det gjelder å gjøre distriktet levelig, fordi fokuset har vært å tjene penger på bygningsmassen.­

Synne S. Nordby, landskapsarkitektstudent ved NMBU