Hovinbyen – storsatsingen alle glemte?

Å realisere Hovinbyen er derfor svært viktig for å møte hovedstadens støtt voksende boligbehov og å holde boligprisene og å sikre at hovedstaden er innovativ og konkurransedyktig.

Men hvor og hva er Hovinbyen egentlig?

Her ligger en årsak til at Hovinbyen står i stampe: Få vet hvor Hovinbyen er, og det mangler en helhetlig offentlig satsing på området.

Hovinbyen er en visjon om et tett byområde med gode kvaliteter nederst i Groruddalen. Området som kalles «Hovinbyen» strekker seg fra Bjerke i nord til Bryn i sør, og fra Løren i vest til Breivoll i øst. Arealmessig er dette like stort som indre by innenfor Ring 2.

Utfordringen er at området trenger omfattende transformasjon og å bli knyttet bedre sammen. Mange grå flater og gammel næringsbebyggelse, store transportsystemet og problemer med støy og luftkvalitet gir utfordringer.

Mye har skjedd i deler av Hovinbyen i senere år, særlig på Løren, Ulven og Ensjø. Men det store løftet mangler. Økern sentrum, som skal bli selve hjertet i den nye Hovinbyen, har for eksempel enda ikke en vedtatt reguleringsplan.

Problemet i transformasjon av store byområder som Hovinbyen eller Bjørvika, er at svært mange aktører og interesser er involvert. Derfor blir tung offentlig innsats for å sikre koordinering og fremdrift nødvendig.

Det er derfor Strategisk plan for Hovinbyen fra 2018 understreker at det må etableres en koordineringsgruppe på byrådsavdelingsnivå, og en operasjonell prosjektgruppe på virksomhetsnivå. Dette har imidlertid ikke blitt gjort.

Kontrasten til kommunens innsats for Fjordbyen i Oslo, et annet stort byutviklingsprosjekt er stor.

Arbeidet med Fjordbyen ble organisert som et omfattende samarbeid mellom flere kommunale etater og private aktører, ledet av Plan- og bygningsetaten. Dette førte til Fjordbyplanen, som ble fulgt opp av åtte Bjørvika-avtaler som organiserte samarbeidet mellom involverte parter, for å sikre en utvikling med fremdrift og kvalitet.

Nå som Filipstad-området står for tur for utvikling etablerte byrådet i fjor en egen etat, med ansvar for å bygge ut byrom og å koordinere helheten i utbyggingen.

Hovinbyen er et område med antagelig enda større kompleksitet enn Fjordbyen, og med få herlighetsverdier a la Oslo-fjorden å spille på. Nettopp derfor trenger dette området i Oslo øst en sterk offentlig tilrettelegging, for å forløse utvikling og sikre gode kvaliteter.

At deler av Hovinbyen er utpekt av bystyret som innovasjonsdistrikt i den vedtatte Campus-strategien –  som et pilotområde for sirkulær nærings- og byutvikling med minimal ressursbruk, gjør heller ikke behovet for koordinering mindre.

Vi ser nå at en manglende overordnet innsats har begynt å føre til problemer i Hovinbyen, og ikke kun i form av at fremdriften på reguleringsprosjekter går tregt.

I 2022 sendte bydelsdirektørene i fire berørte bydeler et brev til byrådet, hvor de etterspurte bedre involvering og en utvikling som ivaretar innbyggernes behov. Behovet for sosial infrastruktur i form av idrettsanlegg og parker er stort, noe stadig flere lokale aksjonsgrupper setter fokus på, blant annet på Løren.

En kommunal organisasjon som jobber med å koordinere innsatsen med å forløse Hovinbyen, kan også være dialogpartner for staten med henblikk på spørsmål om å tilpasse statlige trafikksystemet og lokalisering av større kulturinstitusjoner.

Som Erling Dokk Holm allerede har pekt på i Aftenposten, så har Fjordbyen tiltrukket seg mange tunge kulturinstitusjoner som har bidratt til byutviklingen, og hvor det har blitt investert titalls offentlige milliarder.

Fortjener ikke Hovinbyen i Oslo øst også at det satses med staten på lag, for eksempel med lokalisering av en ny scene for Nasjonalteatret?

Hovinbyen er på en måte storsatsingen det offentlige glemte. Og her vil en av forfatterne (Rasmus), som var byråd for byutvikling i 2021, ta selvkritikk. I en hektisk hverdag ble arbeid med å få på plass en grunnstruktur for Hovinby-satsingen ikke prioritert høyt nok.

Vi foreslår nå at det opprettes en kommunal enhet med ansvar for å koordinere innsats og sikre fremdrift og kvalitet, ledet av byrådet. Dette er i tråd med strategisk planen.

I tillegg bør bystyret kobles på: Vi foreslår at bystyret orienteres to ganger i året, om fremdrift og status i arbeidet med å realisere Strategisk plan for Hovinbyen. Dette vil gi grunnlag for at alle berørte parter blir orientert om status, og at det løpende kan vurderes om nye tiltak er nødvendig fra kommunens (og statens) side.

Tiden er nå overmoden for å satse på Hovinbyen.