Hva kan vi lære av et 100 år gammelt boligeksperiment?

Med den sterke økonomiske veksten de siste tiårene er boligsituasjonen ikke sammenlignbar med situasjonen for 100 år siden. Likevel er boligspørsmålet tilbake på den politiske dagsorden.  

En tredje boligsektor er foreslått som et alternativ for grupper som faller mellom det ordinære boligmarkedet og kommunale løsninger. Eksempler på boliger i tredje sektor er boligstiftelser, leieboersamvirke og andre former for allmennyttige utleieboliger og prisregulert andelseierskap.

Så langt har ikke debatten ført til store politiske endringer, men et økende antall tredjesektorboliger basert på selvbygging, beboerinvolvering og ikke-kommersielle eierskapsmodeller er under utvikling.

TKB kan være en inspirasjon for slike alternative boligmodeller.

TKB ble etablert i 1922 og utviklingen området ble ledet av arkitekt Sverre Pedersen. Han var sentral i debattene om boligbygging på tidlig 1900-tall og særlig opptatt av å løse boligproblemer for de fattigste gruppene. Som både arkitekt og byplanlegger ble han ledende for å omformulere internasjonal ideologi til byplanlegging og arkitektur i Norge.

Som byarkitekt utviklet han fra 1910-1912 byplanen for Trondheim, og ble oppnevnt av NTH i 1920 til den første professor i byplanlegging i Norge.

Trondhjems Kooperative Boligselskap var et nedenfra-og-opp-initiativ. Det var initiert og stiftet av bygningsarbeidernes fagforening og deltok også selv i byggingen av boligene. Her skulle arbeiderne ha mulighet til å eie boligen sin og ikke være avhengig av grådige huseiere. Blant annet ble det mulig gjennom at Trondheim kommune garanterte for lån og innvilget nedbetalingsbidrag.

Boligene som ble reist er 2- og 4-mannsboliger som inneholder til sammen 86 leiligheter. Arkitekt Trygve Klingenberg utformet enkelt strukturert leiligheter basert på historiske boligtyper fra landsdelen. Relativt høye takhøyder og generøse dagslysforhold gir gode romlige kvaliteter.

Hver familie skulle ha tilgang til grønne rekreasjonsområder, inkludert tilgang til en liten privat hage. Dette ble muliggjort ved at hver leilighet fikk egen inngang og egen trapp som gikk fra kjeller til loft. En slik trappeløsning blir gjerne ansett som unødvendig plasskrevende og dyrt, men dette har bidratt til økt opplevelse av privatliv, selv om man bor tett på andre familier.

Bebyggelsen på Rosenborg var sterkt preget av den internasjonale hagebybevegelsen. Det kommer til uttrykk blant annet ved at gatene følger landskapets topografi, de små private hagene og større felles grøntarealer.

Trondhjems Kooperative Boligselskap balanserer mellom tradisjon og modernitet. Innvendig er det naturlig nok gjort flere endringer gjennom husenes 100-årige historie, mens fasadeuttrykket utvendig er beholdt.    Solide konstruksjoner, god dimensjonering og et klart arkitektonisk uttrykk gjør at TKBs bebyggelse og hageanlegg fortsatt har det meste av sitt opprinnelige preg i god behold.

Hvilke erfaringer fra Rosenborg kan vi så ta med oss inn i dagens boligbygging?

Et tema i dagens debatt om bærekraftige byer er å bringe grønne områder inn i tette urbane boligstrøk. De tre sammenhengende grønne områdene i TKB er viktige for rekreasjon, helse og velvære, som arena for sosiale aktiviteter og for biologisk mangfold.

Bygningenes planløsninger, konstruksjon og materialvalg gjør det mulig å enkelt transformere, ut fra nye behov og forhold, uten å endre bygningenes  grunnleggende karakter. Tilpasningsdyktigheten bidrar trolig til at arealet per beboer i TKB er over 20 prosent lavere enn i tilsvarende bolig i resten av Trondheim.

Bygningenes arkitektoniske kvaliteter har også betydning. Det arkitektoniske uttrykket er enkelt og velbalansert. Husene er utført i et kjent formspråk med røtter i lokal byggeskikk.

Trondhjems Kooperative Boligselskap har så langt vært ukjent i den internasjonale boligforskningen og er også lite omtalt i norsk litteratur.

Referanse: Rare yet relevant: Trondheim Cooperative Housing Association. Planning Perspectives, September 2024

Eli Støa og Steffen Wellinger er professorer ved NTNU; Nina Berre er professor og instituttleder ved NMBU.