Hvorfor snakker ikke arkitektene om arkitektur?

Og Rolness siterer fra Debatten ganske riktig: Arkitektenes forklaringer er «å skape naturlige ventilasjonskonsepter», «sol, vind og termodynamiske forhold, oppvarming, ventilasjon og sosial kontekst». Videre skvises arkitektene av utbyggere, økonomi, byråkrati og byggeforskrifter.

Det kan også nevnes at Voldsløkka skole er blitt til grunnet «energikrav og anskaffelsesprosesser». Alt dette er ubrukelige forklaringer for den jevne TV-titter. Det sier ingenting om hvorfor våre byggete omgivelser ser ut som de gjør.

Programleder Fredrik Solvang gjorde det heller ikke bedre ved bare å la disse utilstrekkelige argumentene henge under hele debatten. Han skulle ha sett de tilstedeværende arkitektene inn i hvitøye og spurt dem om hva arkitektur egentlig er for noe.

Og det er trist at arkitektene ikke makter å gjøre det selv.

På tidlig 1980-tallet skrev jeg i Arkitektnytt at arkitektene ikke var interessert i å snakke om arkitektur. Den gangen ble arkitektur erstattet med politikk. Etter mitt skjønn er det noe av forklaringen hvorfor funksjonalismen i den perioden ble oppfattet som uttørket og manglet evnen til fornyelse.

I dag er politikk erstattet med alle de miljø- og klimahensynene som er pålagt oss i all planlegging av byutvikling, bygg og anlegg. Vi skal selvfølgelig ta et medansvar i dette, men det forklarer eller garanterer ingenting om hva god arkitektur er.

Alle disse verdiene kan fanges opp i et prosjekt på høyeste nivå og likevel kan huset eller anlegget fremstå som et miserabelt produkt overfor både sine omgivelser og bruker.

Så hvordan skal vi forklare god arkitektur? Er det som katolikkene hvor guddommen er et mysterium og derfor uforklarlig? Kanskje man skulle se tilbake i tid om det finnes noen formuleringer der fra våre fordums kolleger?

«Form follows function» er jo et kjent sitat fra arkitekt Louis Sullivan. Han mente at bruken av objektet (les huset) ga formen, og at form og funksjon var ett. Å snakke om form gir helt sikkert mening for alle. Og med form kan vi knytte proporsjoner, farge, formen til omgivelsene etc. Form er også følelsesladet (i motsetning til ventilasjon, U-verdier) og gir oss et skapende og emosjonelt forhold til oppgaven.

I arkitekturkritikken blir alltid de «ikke-så-bra-prosjektene» hengt ut. Da burde for eksempel arkitektorganisasjonene gå raskt ut med å vise til de gode forbilledlige prosjektene. For vi lever i en tid hvor det skapes arkitektur av høy kvalitet i landet vårt.

I utgangspunktet har alle arkitekter en god mulighet til å gjøre samfunnsgavnlige tiltak med høy arkitektonisk kvalitet som stimulerer til hele vårt sanseapparat.