Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Hvorfor snakker vi ikke mer om taket?
Jeg undres over at ikke arkitekter snakker oftere og høyere om soltak som en del av nåtidens bygg, skriver Trond Ingebretsen, styreleder i Hassel Solar.
Av Trond Ingebretsen
Jeg undres over at ikke arkitekter snakker oftere og høyere om soltak som en del av nåtidens bygg, skriver Trond Ingebretsen, styreleder i Hassel Solar.
Av Trond Ingebretsen
De fleste soltak på hus og hytter i Norge produserer mellom 50 og 75 prosent av den totale mengden energi boligen eller hytta bruker i løpet av et år, skriver innleggsforfatteren.
Foto: Hassel SolarI alle år har taket vært husets signatur, sett på avstand. Grønne glaserte takstein, tradisjonelle røde teglsteinspanner eller tunge, solide skiferplater. Så kom de funksjonalistiske husene med sine flate tak, og vi sluttet å snakke om taket. Eller, vi så det ihvertfall ikke.
Nå snakkes det om tak igjen. Om taket som en ressurs, ikke bare for huseieren, men for byen og samfunnet rundt oss.
Grønne tak som binder opp vann og bremser styrtregnbygenes voldsomme vannmengder, gresstak som isolerer og gir biene ekstra landingsarealer. Grønne tak som myker opp de harde, rektangulære byene. Så er det, muligens med rette, problematisert at ikke alle bygg passer torvtak rent estetisk, og at enda færre kan realiseres uten større konstruksjonsendringer.
Hvite tak, bokstavelig siden de males hvite, skal både redusere behovet for aircondition i bygget, redusere temperaturen i byen og i tillegg reflektere solstrålene dit de kom fra. I storbyer og varmere strøk er også dette problematisert, siden varmen som reflekteres visstnok skal bidra til å redusere skydannelsen over byene, og uten skyer så blir det mindre skygge og mer varme - og man er like langt, i beste fall.
I dag må vi også snakke om soltak, eller solcelletak. Med soltak så menes tak som benytter solcellepaneler som overflate istedenfor betongheller, skifer eller ulike takplater. Soltak som en del av konstruksjonen, såkalt BIPV (Building-integrated photovoltaics), bygges med tett undertak på samme måte som med takstein. Soltak kan også komme i ulike farger og fasonger, men essensen i dette er at det erstatter annen taktekking, og som en bonus så produserer soltaket energi.
De fleste soltak på hus og hytter i Norge produserer mellom 50 og 75 prosent av den totale mengden energi (her: strøm) boligen eller hytta bruker i løpet av et år. Det betyr at taket ikke bare har sin opprinnelige funksjon, det genererer også en livslang besparelse for huseieren i kraft av å produsere strøm.
Livslang, fordi de fleste soltak har en produksjonsgaranti på 30 år, men for vår del så er taket designet for å eksistere veldig mye lengre. Aluminium og glass har lang livssyklus.
At det i tillegg kan være en samfunnsnytte gjennom at vi, som vannkraftnasjon, kan spare mer av vannet til høst og vintermånedene kommer som en bonus.
I motsetning til grønne tak så krever ikke soltak forsterket konstruksjon, og med dagens soltak, med estetiske løsninger og fornuftig prisnivå, så undres jeg over at ikke arkitekter snakker oftere og høyere om soltak som en del av nåtidens bygg.
Så skal det sies at vi kjenner noen hederlige unntak!
